
@O1 = Åmotsoldater i utefront.

@O2 = Hans Storhaug, født 23.05.1915.,

sersjant i kompani Linge er mest kjent som "Tungtvannsabotør" og
med dekknavnet "Kyllingen".

Han har disse krigsdekorasjoner:

Sankt Olavsmedaljen med to ekegrener

Deltagermedaljen med rosett

Haakon den VII's medalje 70årsdag 3. august 1942

Franske Krigskors

Franske Krigskors med Palme

Franske Æreslegion

United States Medal of freedom med ekegren

King Georg IV's military Medal Distinguishd Service Medal

Han fikk i slutten av juli 1941 kontakt med Englandsfarten og
dro til en gård ved Aalesund som gårdsarbeider. Han ringte til
Rena og ga beskjed til Alf Graven og Jørgen Ulvåen om at han
skaffet arbeide for dem. Ulvåen sto forøvrig foran en rettsak
om sjikane av nsfolk.

Alle tre fikk tur med skøyta "Hugin" 14. august sammen med fem
andre. Båten var gammel, uten navigasjonsmidler, bare et
håndlodd for dybdemåling, en enkel råoljemotor og seil. På
overfarten som varte kanskje 30 timer, skar motoren seg og seil
måtte heises. Vinden bar med skøyta og farten var stor, men
været uten sikt. Ved de tider da Shetland burde dukke opp fikk
de et gløtt av land. bakut til venstre og de unngikk å dra rett
til Atlanterhavet. De fikk 14 dagers karantene for
rutinekontroll, Ulvåen ble tatt ut til marienen mens de to
andre gikk inn i Kompani Linge.

Storhaugs avdeling kom for sent frem til Scapa Flow til å bli
med på Måløyraidet, men tidsnok til å bli med til Reine i
Lofoten. Annen juledag 1941 skjedde operasjon "Anklet" ved
landgang av 500 mann hvorav 100 Lingesoldater og formålet var
angrep på skipsfarten til Narvik og avskjæring av landet. På
grunn av Japans inngang i krigen måtte flåten hjem til England
etter tre dager og 266 norske ble med tilbake.

@O2 = Tungtvannsaksjonen.

Etter mislykkede forsøk med bombing av Vemorkanlegget, tap av
ett bombefly og to glidefly fulle av mannskap ble ekspedisjonen
"Gunnerside" rustet ut etter tre måneders spesialtrening. Et
Halifax fly startet 22. januar 1943 med Hardangervidda som mål.

Ekspedisjonen hadde seks mann: J. Rønneberg, Knut Haukelid,
Idland, Kayser, Storhaug og Strømsheim.

På Hardangervidda var været så ille at flyverne nektet å la
soldatene hoppe. På tilbaketuren ble flyet truffet av
luftvernskyts på Norskekysten og som satte to av motorene ut av
drift. Flyet måtte nødlande i Skottland etter korteste vei, og
med brann i vingen med de to ødelagte motorene.

Ny tur gikk 16. februar 1943 med samme deltagere som ble droppet
ved Skrykkevann, 30 km. unna avtalt møtested med den andre
gruppen "Grouse". Det var et forferdelig vær i fjellet og først
25. februar fikk gruppene kontakt.

Natten til 27. februar ble Vemorkanlegget sprengt og avdelingen
kom seg unna og til fjells.

Haukelid og Kjelstrup fra "Grouse" ble igjen i fjellet, mens
Rønneberg, Storhaug, Idland, Kayser og Strømsheim tok fatt på
en fjorten dagers skitur til Sverige, med uniform og våpen. De
gikk over Numedal, Hallingdal syd for Gol, over Valdres ved
Aurdal Fjellkirke, vestre og øste Gausdal, Tretten og opp i
fjellet til Goppolen, sydover til Skramstadsetra i Åmot, fant
båt ved Glomma syd for Skjærodden,gikk om Hemmesjøen,
Julusdalen, Tjernmoen og til Badstuknappen på svenskegrensen.
Tilbake til England med kurerfly.

@O2 = Operasjon "Grebe".

To fly med seks mann og mye utstyr skulle landsettes i
NordØsterdal 10. oktober 1943. I det ene var Arne Øvergaard,
Alf Graven og Hans Storhaug, og de hoppet ut på avtalt sted. I
det andre flyet var alt utstyret, radiostasjon, proviant,
våpen, sprengstoff m.v. og Jens Bech, Torbjørm Hoff og Henning
Løkken. Flyet kom for langt nord 90 km. unna droppested på
Rambergsjøen sydøst for Røros.

Begge hadde et avtalt meldepunkt for reservebeskjed på et
gravsted på kirkegården i Alvdal. Det første mannskapet fikk
aldri kontakt med det andre, de lette i fjellet uten mat og
utstyr og uten tillatelse til å søke kontakt med Milorg eller
sivile. Etter to måneder måtte de gi opp, og de fant heller
ingen beskjed på gravstedet de oppsøkte i en mørk natt da de
snek seg ombord som blindpassasjerer på kistoget sydover. De
hoppet av på Rena natten til den 16. desember, kontaktet
"Trygve Aamot" og etter et par dager var de i Sverige.

Den alminnelige oppfatning er at de tre andre omkom under
landingen på for tynn is, bare Torbjørn Hoff er funnet.

Kaptein Jon Gunleiksrud har foretatt undersøkelser og funnet at
2 ryggsekker med innhold var tatt ut av en container, det kan
også tyde på at Bech og Løkken har overlevd landingen, men kan
ha kommet i kamp med tyskere og falt og begravet i fellesgrav.

@O2 = Operasjon "Grebe Red"

Ekspedisjon dro fra Stockholm 27. januar 1944 med Arne
Øvergaard, telegrafist Hans Lund, Hans Storhaug og Alf Graven,
med dekknavner henholdsvis "Gubben", "Diplomaten", "Kyllingen"
og "Per".

De ble holdt tilbake på grensen av svenskene, men kom til
Breisjøen mellom Sollia og Alvdal 17. mars og etablerte
hovedkvarteret. Jon Gunleiksrud, "Leif Jensen" og Oddvar
Dobloug, "Oskar Nymoen" kom etter 15. april.

Gruppen foretok sabotasjeaksjoner mot jernbanen i Østerdalen og
Dovrebanen, nord og syd for Dombås. Gruppen lagret mange
flylaster med våpen og utstyr som ble tilstillet hjemmestyrkene
som supplement ved frigjøringen.

@O2 = Felttoget i Norge 1940.

Hans Storhaug var en av 16 soldater fra Åmot som tilhørte
Kaptein Botheims Kompani av IR 5.

De deltok fra 10. april 1940 ved Sormbrua, kom til
Gudbrandsdalen var med i kampene mot tyske fallskjermtropper
ved Dombås og Dovre, videre ved Rosten og Bjorli, og trukket
tilbake til Aandalsnes. De kom hjem i juli 1940.

Kompaniet ble hederlig omtalt i krigsrapportene.

@O2 = Alf Graven, født 03.06.1915.,

fenrik i Kompani Linge. Dekknavn "Per"

Krigsdekorasjoner:

Sankt Olavs Medaljen med ekegren

Detagermedaljen med rosett

Haakon VII's Medalje 3. august 1942.

Krigsmedaljen

Diplom: Commendation for Brave Comduct

Han gikk ut av landet 14. august 1941 sammen med Hans Storhaug
og Jørgen Ulvåen i en fullastet skøyte "Hugin" fra Aalesund.

Kom til UK 20. august og opptatt i Kompani Linge 28. august.
Gjennomgikk en rekke kurser i "Spesial Training Schools", nr. 3
24 26 51 fallskjermskolen, luftvern og kystbatteri samt
spesialkurs i gatekamper.

Han ble innlemmet i operasjon "Grebe Red" 10. oktober 1943, og
var medi flyet som droppet ham i NordØsterdal sammen med Hans
Storhaug og sjefen Arne Øvergaard.

Det andre flyet hadde alt utstyret, radiostasjon m.v. og Jens
Bech, Torbjørn Hoff fra Elverum og Henning Løkken fra Steinvik.
De ble sluppet 90 km. unna avtalt sted, ved Rambergsjøen på
Rørosvidda, hvor alle omkom.

Graven, Storhaug og Øvergaard lette i fjellet i to måneder, men
uten radiostasjon og utstyr måtte de trekke seg ut og dro som
blindpassasjerer på kistoget natt til 16. desember og kom til
Rena hvor de fikk hjelp ut av landet.

De samme tre startet 27. januar 1944 sammen med en ny
radiostasjon og telegrafist Hans Lund for å etablere nytt
hovedkvarter i NordØsterdal. De ble oppholdt av svenske
militærpatruljer og måtte vente på nye tillatelser fra
utlänningskommisjonen.

17. mars 1944 var de på plass og "Grebe Red" radiostasjon på
lufta. Like etter ble gruppen forsterket med Jon Gunleiksrud og
Oddvar Dobloug.

Gruppen foretok mange sabotasjeaksjoner mot Dovrebanen og
Østerdalsbanen, tok i mot et stort antall flylaster. Blant
annet var Graven sammen med Dobloug og H. Skramstad om
spregningen av Åsta jernbanebru 25. januar 1945.

@O2 = Julius Opåsen, født 23.12.1916.,

fenrik i Kompani Linge.

Krigsdekorasjoner:

Haakon VII's Medalje 70 års dagen 3. august 1942.

Krisgsmedaljen post mortem

Deltagermedaljen med rosett post mortem

Han gikk til sjøs et par år før krigen sammen med Arne Sandbæk
og gikk i land i England antagelig tidlig vår 1941.

Han kom inn i Kompani Linge og gjennomgikk de fleste kurser i
Spesial Training Schools, blant annet som fallskjermsoldat. Han
deltok i kommandoraider på vestkysten av Norge vinteren 1942.

Operasjon "Farnborough 5" er omtalt i Lingeboka II side 223.
Opåsen ble droppet 29. desember 1944 ved Fjøskindstad seter i
Totentraktene sammen med løytnant Knut Fosse fra hæren.

Han ble satt inn som våpeninstruktør og geriljatrener i
Milorgområde D 14.3.2. under Gjøvik.

Under instruksjon 6. januar 1945 ble en stengun sluppet i
gulvet, den gikk av i automatisk serie og fenrik Opåsen ble
truffet i hjerteregionen og døde momentant.

For å erstatte tapet av Opåsen ble ny ekspedisjon i all hast
planlagt i Forsvarskommandoen i London. Operasjon "Cormorant 1"
droppet Bjørn Stenseth ved Flåtrudseter på Totenåsen 3. mars
1945.

Han giftet seg i London i 1942 med Josephine Bertha Haverland,
født 30.06.1921. i Liverpool.

Fenrik Julius Opåsen er en av tre på bautasteinen i Rena Park.
Han ble etter frigjøringen gravlagt på Grue Kirkegård.

@O2 = Arne Sandbæk, født 16.09.1913.,

dro til sjøs før krigen sammen med Julius Opåsen. Sandbæk gjorde
tjeneste i Handelsflåten under hele krigen til en gang i 1946 da
han en dag plutselig sto på kjøkkentrappen hjemme.

Han var innom mange båter, seilte på alle hav og til alle
fronter i konvoier. Han opplevde torpederinger både tyske og
japanske og hadde grusomme opplevelser som daglig følgesvenn.

Han var en av de 23300 sjøfolk og 1081 skip under norsk flagg
som gjorde en innsats som er vurdert til en verdi av militær
styrke på en million fullt utrustede og kamptrenede soldater.

@O2 = Rolf Bjarne Jønsberg, født 03.12.1915.,oberstløytnant,
avtjente sin verneplikt som soldat i Flyvåpenet like før
krigen.

Krigsdekorasjoner:

Haakon VII's Frihetsmedalje

Deltagermedaljen med rosett

Haakon VII's 70 års medalje

Forsvarsmedaljen med 3 stjerner

Member of the Order of the British Empire 193945 Star

FranceGermany Star

Victory Medal

FN's Congo Medal

Han dro til Sverige den 13. mai 1941 med England som reisemål.
Det tok tid etter at Tyskland angrep Russland og veien over
Moskva ble stengt. Men høsten 1941 kom Stockholmsruta igang på
Skottland, og sammen med flere likesinnede havnet han i 331 (N)
svadron på Orkenøyene. Han kom i tjeneste som flymekaniker og
arbeidet døgnet rundt for å få reparert flyene etter
luftkamper. Skvadronen deltok på den tiden i beskyttelsen av
flåtebasen Scapa Flow.

I mai 1942 ble 331 svadron flyttet fra Orkenøyene til flyplassen
North Weald utenfor London, og i juni samme år ble også 332
svadron flyttet dit fra NordEngland. Hver skvadron hadde 18
Spitfire jagerfly hvorav 12 fly alltid skulle være klare til å
gå på vingene.

332 skvadron var den beste jegerskvadron i RAF i 1943.

Med sikte på forestående invasjon av kontinentet ble de 2 norske
jagerskvadronene satt opp i 132 N Wing senere forsterket med en
hollandsk og to RAF skvadroner. Wingen var under ledelse av en
norsk oberst. Ved denne omorganisering ble Jønsberg utnevnt til
løytnant og teknisk sjef for 332 skvadron. Planene var at ved
invasjonen skulle Wingen flytte over til Normandie på Ddag
pluss 19 dager.

Flyplassene i Frankrike ble bygget av Ingeniørtropper ved hjelp
av stållemmer. Når den var klar fløy halve Wingen over og tok
den i besittelse, mens flyene opererte fra England ved hjelp av
Wingens resterende personell. Når alt var klart på den franske
siden, tok skvadronen av for operasjoner og landet så på den
nye basen i Frankrike hvorpå det resterende bakkepersonell fløy
over fra England.

Når Wingen i august 1944 var flyttet over til invasjonsområdet
og fronten beveget seg nordover gjennom Belgia og Holland ble
det etterhvert 7 8 forskjellig feltflyplasser som Wingen
benyttet før slutten kom.

Det var primitive forhold både for flygere og bakkepersonell.
Alle var innkvartert i telt, og alt vedlikeholdsarbeid foregikk
i det fri.

Arbeidspresset var stort, og det foregikk i en krigssone som var
alt annet enn en "trygg arbeidsplass". Det var stadig flyangrep,
kamper i nærheten, beskyting fra etterlatte snikskyttere,
likstank og uendelig sølevær som følger disse traktene på
høsten.

Innsatsen fra Frankrike og nordøstover var et utrolig slit, også
med tap av fly og mannskaper. Men det var også et ærerikt
kapittel for de norske skvadroner, ca. 800 mann som hadde
kommet fra Norge, fra handelsflåten og ellers mange steder
rundt omkring i verden. De to norsk skvadroner hadde 76 falne.
På den annen side kunne de noteres for 180 nedskutte fiendlige
fly, 35 sannsynlig nedskutt og 122 skadede.

Jønsberg fortsatte tjenesten etter krigen. Han var ved
Luftforsvarets tekniske skole i flere år, gjennomgikk RAF
Technical College og Luftforsvarets stabsskole.

Han var et halvt år på FNoppdrag i Kongo og var stabsoffiser ved
det allierte hovedkvarter SHAPE i Paris i tre år.

Han var i fem år forsyningsgruppesjef ved Bodø flystasjon, og
hartjenestegjort ved Forsvarsstaben og Luftforsvarets
Overkommando. De tre siste år av sin tjeneste var han i
Tyskland og arbeidet med et flernasjonalt prosjekt for bygging
av lufttilluft raketter.

Ved VillionlesBuissons i nærheten av Caen i Nordmandie er et
jorde hvor den første norske feltflyplassen ble anlagt. Her har
den norske stat kjøpt et lite stykke jord hvor det er reist en
bauta i Kongegneis med en bronseplate til minne om de nordmenn
som falt under invasjonen.

Den ble avduket av Kong Olav V på 40årsdagen for invasjonen, 7.
juni 1984.

Jønsberg bor i Drøbak med sin belgiske kone Marie.

@O2 = Odd J. Jønsberg, født 04.10.1906.,

oberst, var før krigen løytnant i Marinens Flyvevåpen.

Krigdekorasjoner:

Deltagermedaljen med rosett

Den engelske Defence Medal

Han gikk ut av landet 17.03.1943. og kom raskt over til England.

Da han hadde for høy alder som flyger, ble han beordret som
adjutant ved 333/334 Skvadron i Skottland og var i denne
tjenesten til krigens slutt.

Etter krigen tjenestegjorde han 194555 i forskjellige stillinger
ved Luftforsvarets Overkommando.

195558 var han Norsk Militær Representant ved det allierte
hovedkvarter SHAPE i Paris med grad av oberst.

Fra 1958 til han sluttet i luftforsvaret var han stasjonssjef
ved Bardufoss flystasjon.

@O2 = Petter Søby, født 20.10.1920.

gikk ut av landet og kom til England.

Han tjenestegjorde i den engelske marien som telegrafist på
forskjellige fartøyer.

Han var med på minst 15 turer over Atlanterhavet på
eskortefartøyer for konvoier fra USA til Murmansk.

Han har en rekke krigsdekorasjoner.

Han ber om forståelse for at han ikke ønsker sin krigshistorie
offentliggjort.

@O2 = Jørgen Ulvåen, født 02.07.1915.,

i Åmot. Han var sjømann i utenriksfart fra 28. mars 1938 og kom
hjem i julen 1939.

Han gikk ut av landet 14. august 1941 sammen med Hans Storhaug
og Alf Graven i en fullastet skøyte Hugin fra Aalesund.

Han meldte seg til marinen og kom til London 24. august 1941 og
fikk nasjonalt regisreringsnr. 620868 og i de norske styrker
nr. 1055252 fra 1. september. Han ble registrert i Kgl. Norske
Marine med nr. 4062 hvor han gjorde tjeneste i 49 måneder til
7. november 1945 som utskrevet dekksmann.

Rullebladet viser at hans tjeneste vekslet med korte
opplæringskurser på land og mange marinefartøyer. Han lærte
luftvernskyts, asdic og alt annet nødvendig ombord.

Han gjorde tjeneste på korvetten "Rose" som ble senket. Han var
på destroyeren "Svenner" som ble truffet midtskips av torpedo
invasjonsmorgenen utenfor Caen 6. juni 1944, kl. 05.30 og som
sank kl. 06.00, av 291 ombord omkom 34. Ulvåen ble reddet og
kom tilbake til Pourtsmouth og registrert som survivor 7. juni
kl. 14.15.

Deretter fortsatte han ombord i korvetten "Eglantine" til 3.
september 1945, dimitert 7. november 1945.

Dekorasjoner: Deltagermedaljen, øvrige er ukjent.

Her tas med rulleblad og identitetskort.

Faksimile nr. 21

Faksimile nr. 22

@O2 = Arne Ulvåen, født 15.01.1923.,

løytnant.

Militære dekorasjoner:

Deltagermedaljen med rosett

Forskjellige dekorasjoner og hederstegn for tjeneste i FN
styrkene

Etter eksamen artium måtte han forlate landet 02.06.44. og kom
til Stockholm en uke etter, han ble plassert i Torestaleiren
for soldatopplæring. Hn kom til Elfvikleiren 10.08.1944 og fikk
overflytting til Skottland.

Flyet fra Bromma 12.08.1944 ble observert av fienden og måtte
snu, men et par dager etter gikk turen over Nordsjøen og til
London hvor han ble plassert på Park Camp Reception Center.

Han møtte sin bror Jørgen som var veteran i marinen 02.09.1944.

Stasjonert på Nigg Fort i Skottland fra 06.09.1944. for
rekruttskole, skytekurser og lyskasteropplæring.

Forflyttet til Fort Lossiemouth 30.09.1944. og begynte
offiserskurs 01.11.1911. og ble kadett 04.12.1944.

Forflyttet til Benow Head ved Glasgow som sersjant i
luftvernkurs for befal 13.02.1945. til 04.04.1945., og til
Edinburg 10.04.1945.

Til stede 08.05.1945. i Norway House hvor Winston Churchill
holdt tale og takket.

Ulvåen gikk 20.05.1945. ombord i Large Bey og ankom Tromsø
24.05.1945.

Tjeneste ved Generalinspektøren og Sjefen for Kystatilleriet
Stab 15.10.1945. 31.08.1946. Befalskurs ved Kystatrilleriet
Brigade Trøndelag 15.06. 18.07.1948.

Tjeneste som F.N. offiser i Gaza 1959.

Overført til Forsvarets sanitet 01.07.1951.

Han studerte medisin, og ble en meget anerkjent lege og ansatt
som overlege ved Sentralsykehuset for Østfold, Fredrikstad, i
1967.

Han giftet seg med Lene Hole, født 12.01.1931. i august 1952.

@O2 = Agnar Renolen, født 24.08.1895.,

Politimajor, var lensmann i Åmot til 31.08.1941. og tilsluttet
Milorg som juridisk rådviger for Åmotområdet 2412.

Han gikk ut av landet etter noen dager i dekning 06.09.1944.

I Stockholm ble han tilkalt til London og kom over i november
1944 for etterutdanning og rådgivning om polititjenesten i sitt
distrikt etter eventuell frigjøring.

Han kom tilbake til Sverige først i april i 1945 og ble 10.04.
ansatt som representant for "Base Orm" i Stockholm med oppdrag
å stå for den juridiske rådgivning samt å overvåke at
forsendelser av utstyr og våpen til innførselsveiene i Norge
gikk uavbrutt.

Han kom tilbake til Rena 11.05.1945.

@O2 = Sigurd Risberg, født 10.10.1920.,

fenrik.

Krigsdekorasjoner:

Deltagermedaljen med rosett.

Han var elev ved 5. Divisjons befalsskole i Trondheim ved det
tyske angrepet på Norge.

Han kom i avdelingen som deltok i de vanskelige kamper nordover
til de kom sammen med britiske styrker som skulle angripe
sydover men ble drevet tilbake ved Verdal. Namsos ble bombet
fra 20. april og Steinkjer 21. april, og tyske flåtestyrker
behersket veiene rundt Trondheimsfjorden.Da de franske
alpetropper dro nordover og britene trakk seg ut over Namsos
havn ble hans avdeling krigsfanger nord for Snåsa. Soldatene
måtte delta som brubyggere sammen med tyske ingeniørtropper
blant annet brua over Namsen ved Sunnan og Smalåsen. De slapp
fri sist i i juli 1940.

Han ble innlemmet i en motstandsgruppe som registrerte tyske
flåtebevegelser i Trondheimsfjorden, men måtte dra til Sverige
i slutten av april 1942. Han fikk anledning til å ta sin
artiumseksamen i Uppsala før han kom over til England først i
1944.

Befalsutdannelsen ble fortsatt i Skottland nord Inverness.
Gjennomgikk to måneders trening på tungt artilleri og
stridsammunisjon ved Buttow Head, en landtunge ut i Irskesjøen,
og til slutt trening for invasjonskamp.

Like etter 7. mai 1945 med troppetransport fra Glasgow til
Tromsø hvor første oppdrag var å avvæpne tyske styrker, kom
senere til Bardufoss, og fra juni tjeneste i Nordland fylke, og
til slutt tjeneste på Oscarborg festning og dimitert til jul
1945.

