
@O1 = Episoden bak særmeldingen "Lensmannen på øya"

Torsdag 31. august 1944 fikk Ingeborg Ertzaas en beskjed i
telefonen som hun gav videre til Agnar Renolen som nå ikke var
lensmann lenger, han ble avsatt i 1941.

Han forsto at det nå var blått lys og ba henne ringe Hågen
Skramstad "Heidi Skavern" om å møte opp på skytterbanen nord
for Myra ved kl. 20.00 tiden, altså om et par timer.

Han pakket en ryggsekk, litt klær og toalettsaker og fikk sønnen
Egil, 12 år gammel, til å sykle med sekken til Erling Knutsen i
Myra. Selv tok han en spasertur bakveien til Åsbygda.

Han hentet sekken hos Knutsen og traff Skramstad, de gikk
skogleies i mørket til en av Milorgs avtalte båtplasser hos Ole
Johansen Rusten i LilleNesset og rodde over Glomma.

Det var mørkt og duskregn da de skiltes på den andre siden og
Skramstad rodde tilbake med beskjed om å ringe Ingar Mæhlen
morgenen etter og be han hente en skogtaksator med båt på
vestsiden av Renaelva rett for Julussaoset kvelden etter.

Renolen tok fatt på veien til Sverige, han vaset seg frem
gjennom kratt og ventet at terrenget skulle stige opp mot
Øgleveien og Almesveen da han fikk høre elvestrøm og oppdaget
en ny elv.

Han trodde han hadde gått i ring og tilbake der han var satt i
land fra båten, men hørte kistoget som skramlet nordover i
natten bak seg.

Han måtte omsider innrømme at han var på en øy i elva. Han kunne
ikke rope, Skramstad var forlengst i land og i skogen på vei
hjem.

Han ble nødt til å vente på grålysningen så han kunne bedømme
muligheten til å vasse eller svømme det østre elveløpet, det
var mye regn denne høsten og mye vann i alle bekker og elver.
Det ble lysere, og elva så ikke så forskrekkende ut, han tok
klær og sekk på hodet og kom seg over, litt strøm var det jo
så han måtte ha støvlene på, men ellers naken.

Det tok litt tid å tørke av seg det meste av vannet, han kom seg
usett forbi Almesvea, over Kåsmoen, forbi Lykjebakken og nådde
Renaelva på ettermiddagen.

Ingar Mæhlen "Perssønn" kom med båt og var noe forbauset da han
fikk se hvilken skogtaksator han skulle bringe over elva. Det
var bare "Perssønn" som visste hvor "Revehiet" var, og etter
hvil og mat i Mæhlen, gikk turen gjennom Ulvådalen i løpet av
natten.

Der var Oscar Ulvåen "Sagmesteren" og Olav Bolstad "Gustav" til
stede. Han slo seg til og hvilte ut etter turen og den nye men
ikke uventede situasjonen.

Han hadde ventet å finne "Trygve Aamot", men fikk til svar at
denne fyren ikke bodde der, han var "på løpen" natt og dag,
kanskje var han nå syd i Elverum en tur.

Tyske sikkerhetsfolk kom for å arrestere Renolen samme morgen,
han vasset over elva. Det var ingen som enda kunne ha rukket å
varsle offentlig myndighet om at han var borte fra hjemmet.
Sipofolkene gikk ut fra at fru Berthe visste mer enn hun ville
være ved og tok henne med seg til Oslo, Victoria Terasse, og
beholdt henne der en ukes tid før hun fikk reise hjem.

Det var to barn, 12 og 2 år i sine senger da mor ble tatt ut av
huset fredag morgen.

"Heidi Skavern" og hans folk hadde senere bruk for særmelding
for spesielle operasjoner og den første kom til å lyde
"Lensmannen på øya".

Lensmann Gjertsen, som samme dag inspiserte huset, passet på å
beslaglegge blant annet Renolens lensmannsuniform, og den ble
overlatt til en av hans underordnede.

Samtidig med at fru Renolen ble arrestert, tok de også med seg
LudvigGraven. Han var vakt på Kartonfabrikken, og fikk beskjed
av sin datter i telefonen at det var politifolk hjemme og
spurte. Han svarte at de bare fikk komme til fabrikken, han
hadde ikke noe utestående med dem. Han ble hektet, forhørt og
innsatt på Hamar en måneds tid.

Antagelig hadde dette sammenheng med at han for noen dager siden
var sammen med Renolen og plukket multe ved ØverBekken hvor
"Trygve Aamot" for noen dager siden var i samme ærend og
hvorfra han glapp ut av fingrene på gestapo og Grepo.

Graven var innesperret på Hamar uten at det kom frem noe som
tydet på at han var anmeldt, angitt eller ble konfrontert med
slikt som våpenbesittelse, radiolytting eller
motstandsvirksomhet. Og han slapp hjem igjen med alle sine
hemmeligheter.

Han var Renolens aksjonarius en populær sådan og at de var
sammen på multetur var ikke noe rarere enn at alle andre gjorde
det samme, matauk var lovlig for alle.

