
@O1 = Tortur for stort publikum.

@O2 = Oddvar Snerten, født 12.12.1920

bodde på søre Osvold i Osen. Han arbeidet i 1944 på
kullfabrikken i Osdalen. Han hadde fredag 18. august fri etter
nattskift og besøkte familien på Maaliplassene der hans kone
drev seterstell på søre Østa og hvor det bodde folk på de to
andre plassene nordre Østa og Vestad.

Til naboplassen kom telefon om at tyskere var underveis dit opp,
og da disse kom så han fire på veien mens det krydde av tyskere
som ble trukket inn fra skogen hvor de hadde gått manngard.

De omringet alle husene, kommanderte folk ut. Til hans plass kom
en norsk waffen SS, Magnus Slagsvold, en annen waffen SS og 6 8
tyske soldater. Han fikk beskjed om at de visste at han hadde
våpen, men dette benektet han. Dette ble belønnet med en
ørefik av den ene og et slag i ansiktet med lua til den andre
SS mannen.

Selv visste han at han hadde gjemt to kragere i Osdalen og en
hagle opphengt og innpakket i en gran i nærheten av Maalia.

Etter at husene der var gjennomsøkt av tyskerne, ble han ført
til nordre Østa hvor det var hovedkvarter, og han forsto at han
var arrestert. Det ble avmarsj med en hovedtropp i midten og
manngard på sidene. Turen gikk skogleies nordover og så
vestover til Ekornåsen 5 6 kilometer. Han visste at det var
foregått litt av hvert der oppe tidligere.

Da de kom dit var en annen avdeling alt kommet på plass østfra
og han så at Nikolai Skoglund var med dem som fange, han hadde
opphovnet ansikt og tydeligvis fått mye juling. Han var blitt
arrestert kvelden før, hentet sammen med Guren Dambuen på
Fjelslia. Han oppdaget også Olav Rødsbakken som var tatt med
underveis i sitt eget følge. Men han så ikke Jacob Dieset.

Det var fryktelig mange tyske soldater rundt hytta og rundt om i
terrenget.

Det varte ikke lenge før han ble tatt av Nordvie og Strand som
var norske grensepoliser, trengt opp mot en granstamme og slått
med knyttnever fra to sider.

Ved at han nektet å ha våpen og ellers ikke viste redsel eller
respekt, ble de helt desperate, slo og sparket og skrek. Så tok
de ham med til utedoen, han mått klyve opp på taket for å synge
Internasjonalen, dette ble en dårlig sang for han kunne ikke
melodien godt nok, og han var andpusten og ille tilredt i
munnen.

Kommet ned igjen, ble han tvunget inn i doen og hodet dyttet ned
i setehullet hvor han måtte synge "Ja vi elsker". Da han ikke
bøyde av og ikke viste samarbeidsvilje, måtte han stå på
dosetet og synge om igjen "Ja vi elsker".

Doen sto litt nede i en bratt bakkehelling, og mens han sto der
inne og de lukket døren, hoppet han ned av setet og i samme
øyeblikk skjøv de doen overende, den veltet rundt i flere kast
nedover bakken før den stanset i et tre. Han ble sterkt
forslått, men klarte å krabbe ut. Han fikk beskjed om å reise
opp igjen doen der nede, og han klarte det så noenlunde i
bratta selv om den var kilt fast mot treet.

Så var de på ham igjen, kommanderte rundkast baklengs oppover
bakken, men det klarte han så dårlig at han fikk flere slag og
spark.

Når han så fikk komme opp på hytteplassen igjen, måtte han klyve
opp på et falltre som lå på vestsiden av hytta, og som hadde
ligget noen år, hadde tørre, harde kvister. Oppi den skulle han
gjøre rundkast langs hele det lange treet, klærne ble revet opp
og kroppen fikk mange stikksår av de spisse tørre kvistene.

Uten opphold i behandlingen ble han ført til en maurtue like ved
hvor han måtte legge seg med ansiktet ned i maurmyldret. De
satte så støvlene i nakken på ham og maste hodet lenger ned i
tua, derettermåtte han legge seg på ryggen med nakken ned i
tua, og så satte de støvlene i ansiktet og tråkket til. Dette
varte en lang stund, og etter det kom det flere slag og spark
inntil de ikke klarte å finne på mer fandenskap.

Hele forestillingen pågikk med alle tyskerne som tilskuere, og
det virket som de to norske torturistene riktig skulle utmerke
seg overfor tyskerne.

Selv om han var ille maltraktert, hadde han så god kondisjon fra
før at han tålte alt uten å besvime, og han registrerte
detaljene i alt som hendte. Til og med tyskerne virket som det
ikke var noen gledesopplevelse.

På ettermiddagen var det oppbrudd, og de norske grensepolisene
og waffen SS folkene gikk til Deset vestover istedenfor til
Osen der de kom fra. Fangene ble med denne veien.

Under turen fortsatte de to torturistene, men nå med kniv.
Tommelfingeren ble satt et par centimeter fra knivspissen, vist
frem for ham og stukket inn i kroppen på flere steder.

De reiste med en slags buss til Rena og Hirdheimen på Nesvangen
hvor de utover natten i noen timer fikk mer juling både Snerten
og Skoglund. De ble forhørt og banket opp i et lite rom, mens
andre fanger ventet på tur i salen.

En gang om natten ble alle kjørt til Hamar kretsfengsel. Der ble
Snerten forhørt og slått mere inntil han innrømmet at han hadde
en hagle i Osen.

Etter det slapp han flere forhør, han kom til Bredtvedt og der
var vel de fleste av alle som var arrestert i Åmot den siste
tiden.

Han slapp ut 19. februar 1945, og det første han gjorde, var å
se om hagla hang der han hadde gjemt den, den var på plass
merkelig nok.

De opplysninger som foreligger sier at følgende norske
grensepolitifolk og germanske waffen SS medlemmer var med på
ekspedisjonen på Ekornåsen 18. august 1944:

@B3 = Grensepolitibetjent  Odd Harald Løvli

@B3 = Grensepolitibetjent  Hjalmar Strand

@B3 = Grensepolitibetjent  Ingvald Nordvie

@B3 = Politiløytnant   Martin L.Stordahl

@B3 = Waffen SS   Magnus Slagsvold

@B3 = Waffen SS   Einar Grill Fasting

@B3 = Waffen SS Sturmführer  Klein

