
@O2 = Kort historie om tre som gikk Renaruta:

@O1 = Lang vei ut av landet.

Kilde: R. Ulstein, Svensketrafikken I, kap.3.

Våren 1942 ble utrygg for MilOrg Sørlandet etter at to kurerer
ble tatt i hver sin landsdel og måtte oppgi navnet.

Viggo KragRønne, som er hovedpersonen i denne beretning.

Han var distriktsingeniør av yrke, offiser og sterkt engasjert i
MilOrg som Sambandsjef og Pionersjef i D 18. Sørlandet, og han
var kontakt for XU. Arbeidssted og bopel i Kristiansand.

Kvelden 3. mai 1942 fikk han hjem til seg en koffert full av
dokumenter som var stjålet fra tyskerne, den skulle sendes med
tog til Oslo dagen etter, men han fikk ordnet det slik at den
skulle bli levert på hans kontor neste morgen.

Samme kveld fikk han telefon som kunne være et varsel om å komme
seg vekk, men innen han kom seg ut av huset, kom gestaposjef
Kerner, hans nestkommanderende og en norsk politimann inn i
huset og han ble ført til fiendens hovedkvarter Statsarkivet.

Her ble han stadig forhørt og konfrontert med opplysninger som
lot ham vite at hans sambandsseksjon var ille ute, men ellers
intet om MilOrg forøvrig. Han fikk smuglet ut meldinger om
forhørene gjennom organisasjonens kontakter i fengslet.

25. mai 2. pinsedag, fikk han innsmuglet melding om å sørge for
å bli innlagt på sykehus innen neste kveld kl. 21.00, han
klarte å simulere blindtarmbetennelse, og fredag 29. mai ble
han operert og legen tok en betent blindtarm fra en annen
operasjon som bevis. Han lå på et lite enerom med to eller tre
stapovakter av og til et par gestapo i tillegg.

Han fikk beskjed om at byens politimester og tre fullmektiger
ville bli skutt hvis han rømte.

Sjette dag 4. juni etter operasjonen var bare en stapovakt
tilstede, og han fikk beskjed fra organisasjonen om at han
skulle rømme fra sykehuset kl. 01.00 på natten da stapomannen
ville bli tilkalt til telefon som var i andre enden av
korridoren.

Han fikk detaljert program og beskrevet rømningsvei ut.

Planen lykkes og rømlingen kom i hendene på organisasjonens mann
innenfor politiet Henry Aamo, ble tildelt sykkel og sjanglet seg
avgårde og ble veiledet av den ene posten etter den andre på en
mils strekning. Kommet til skogområdet utenfor byen ble han
møtt av Nils Fidjeland, syklene ble tatt med og gjemt i
skogen, mens de kravlet seg gjennom kratt og vasset i bekker
for å fjerne spor.

Stor ettersøkning var satt i gang, til og med to speiderfly
sveipet over skogen i den lyse sommernatten.

Henry Aamo som tok vare på rømlingen utenfor sykehuset, skiftet
nå rolle og måtte delta i ettersøkningen, og en del andre
hendinger bidro til å gi falske spor, det var stjålet en tysk
båt med sterk motor, to seilbåter hadde dratt østover fra
byen, en bil med to østerrikske soldater var savnet, en
oransjefarvet personbil hadde presset seg forbi en veisperring.

Fidjeland fulgte KragRønne inn på heia mellom Glitre Langemyr,
bygget en løvhytte inne i et tett eikekratt, forsynte ham med
ryggsekk, klær, litt mat, samt pistol og dødspille, og gikk
tilbake til sitt sivile liv med noen fisker i egen sekk, han
ble kontrollert og hadde vært på fisketur.

KragRønne lå gjemt i eikekrattet i to uker til 17. juni, da det
ble ny sykkeltur nordover med en syklist 100 meter foran og en
bak, det var flere tyske patruljer på veien, men alt gikk bra.

Enden på turen var Høie fabrikker hvor ingeniør Ellingsen tok
imot og bragte ham hjem til seg. Her fikk han vite at selveste
sjefen forsicherheitsdienst, Rediess var i byen på grunn av
flukten.

På morgenkvisten gikk verten og rømlingen til fabrikken hvor
KragRønne ble plassert i en ubrukt dampkjel som var montert i
maskinhallen 8 meter over gulvet.

Her lå han i 12 døgn og ble om nettene forsynt med mat og nytt.
Under oppholdet ble planer for samband og pionertjenesten på
Sørlandet utarbeidet i ny utgave og ny etterfølger utpekt.

1. juli ble han plassert i en kasse som fraktgods på jernbane
fra Grovane stasjon til Lunde, ca. 200 km. På Lunde stasjon
fikk han ikke kontakt, kom seg ut og kjøpte billett, først til
Kongsberg, og derfra til Oslo. På samme tog var ingeniør
Ellingsen med, og han hadde ordnet med togstans ved Skarpsno
før Oslo hvor de gikk av og spaserte til Bislet og tok inn hos
en søster av Ellingsen. Det ble flere dekksteder, møter ble også
arrangert bl.a. med Jakob Dybwad Sømme, sambandsjef SørNorge, og
som måtte vite alt om situasjonen på Sørlandet. Sømme ble tatt
av gestapo i oktober og skutt på Trandum 3. mars 1944.

Endelig fikk KragRønne papirer gjennom "Edderkoppen", han hette
nå Jan Andersen, handelsreisende hos "Paus & Paus" og hadde
reisetillatelser til Trysil for å kjøpe brenselsved for
firmaet. På et nytt sted fikk han reiseinstruks, stikkord, og
da nye restriksjoner på reiser var inntrått måtte turen legges
opp i etapper for å undersøke hvorledes forholdene var foran.

Sammen med KragRønne dro også en medarbeider, Arne Storsveen som
var jaget av gestapo. På Hamar var en hirdavdeling oppmarsjert
på perrongen med en av KragRønnes krigsskolekolleger som sjef.
De gikk av toget på motsatt side, kom seg over på Elverumstoget
og til Rena hvor de gikk inn på stasjonen og studerte samlingen
av utstoppede dyr, fugler og steinarter. Her kom så "Petter
Brenna" og fortalte om utstillingens opprinnelse, deretter gikk
han til rutebilstasjonen med de andre på passe avstand, kjøpte
billett med bussen til Osen, de andre likeså. "Petter Brenna"
hadde rapport om at det ikke var kontroll akkurat denne dag. Og
så var flyktningen kommet inn på "Renaruta". I Osen gikk de to
til en bautastein som er reist over falne fra 7årskrigen 1807
1814.

"Petter Brenna" forsvant og en ny mann "Persen" kom til og gav
opplysninger om minnesteinen. "Persen" gikk derfra, de to gikk
på avstand etter til et sted i skogen hvor de så at losen fant
frem sykkel og tok veien østover, de fant sykler, dro etter på
passe avstand, og etter en mils vei tok "Persen" en sidevei til
venstre som førte til Nysetergrenda, her fikk de nye instrukser,
skikkelig mat, og hvilte litt før de kl. 20.00 på kvelden
startet og gikk til kl. 02.00 på morgenen da "Persen" gikk for
å se om alt var i orden i et skogsarbeiderhjem hvor de fikk
komme inn til litt hvile og mat. Marsjen gikk videre til de om
formiddagen kom til Volfeltet og ble tatt imot hos "Arnt" som
plasserte de to i en utløe med senger i høyet, og hvor de om
litt fikk nystekt ørret og hvoretter døra ble gjenspikret og
dagen lot dem få skikkelig søvn. Det var til og med
toalettbøtte og papir i løa, så de slapp å måtte gå ut. På
kvelden kom familien igjen med et godt mål mat og den lange
etappen til grensen på to døgn tok til over Trysilelva og opp i
fjellet.

KragRønne som var i dårlig form etter operasjonen og alle døgn i
dekning ville et sted på turen gå vei istedet for i skogen.

Selv om "Arnt" frarådde dette forsøkte de seg, men på veien kom
en tysk sykkelpatrulje som de såvidt unngikk, og etter det
hadde ingen lyst på å bruke veiene.

De kom til grensegaten i fjellet den 10. juni 1942 kl. 04 på
morgenen to måneder og 7 dager etter av KragRønne ble tatt
hjemme avgestapo. Hans kone kom til Kjesæter en uke etter, 15.
juli, men uten å ha fått med barna, også hun gikk "RenaRuta"
sammen med en flokk andre. Barna kom først over grensen ved
Iddefjorden to måneder senere etter et langt opphold på en gård
i Asker. Både mor og barn var sterkt ettersøkt før de ble reddet
ut av landet på forskjellige ruter og tider.

