
@O1 = Flyktningen gjør seg interessant.

Under et besøk i Sverige traff Norberg en kjenning som var
etablert i ett eller annet pressekontor i Stockholm.

La oss kalle ham "Fredriksen", han hadde med sine forbindelser
åpen adgang for å ta med flyktninger til private hjem, og det
var en snill gest at han sørget for middagsinnbydelse en søndag
ettermiddag.

Under den hyggelige middagen fortalte "Fredriksen" om sine
bravader i Norge før han rømte fra Arbeidstjenesten.

Under skogplanting i Nordmarka ble arbeidet sabotert ved å sette
granplantene i bakken med toppen ned og rota opp.

Norberg var kanskje irritert eller oppgitt over den sorgløse og
egoistiske innstilling som preget norsk karriereryttere i
Stockholmsmiljøet, og var ikke fintfølende nok til å la være en
litt syrlig replikk.

Han forklarte "Fredriksen" at slik sabotasje var latterlig og
uten mål fordi den ville ramme norsk skogbruk og ikke fienden.

Det han tenkte, men ikke sa, var at "Fredriksen" kanskje regnet
med at tyskerne skulle være i Norge i all fremtid, og at han
for alltid skulle være svensk statsborger.

