
@O1 = Flyktningetrafikken generelt. Landsoversikt v/L.N. "Petter
Brenna", 22.11.1981.

@O2 = Begynnelsen:

Etter og under krigshandlingene i 1940 gikk folk ut av landet,
noen etterlatte engelske og franske soldater, og utlendinger
som til da var politiske flyktninger i Norge, cirka 75 slike.

Nøkkelfolk, embedsmenn, departementsfolk, offiserer og alle som
hadde i oppdrag å ta ut arkiver og dokumenter for eksilt bruk,
eller som ville nordover for å slåss videre på Narvikfronten,
og alle de med initiativ og mot nok til å ta fatt på en ukjent
reise for å komme til England / USA og inn i allierte styrker.
Det var enda relativt lett å komme ut av landet, selv om det
var i høyeste grad forbudt.

Motviljen omkring okkupasjonmaktens forordninger gav utslag i
flere og skarpere restriksjoner, som igjen skapte motvilje og
aktiv motstand på fler, stadig nye felter.

Motstandsfolk hadde i begynnelsen ikke noen bred og organisert
form som hver enkelt kunne støtte seg til, og det var liten
erfaring og ingen direktiver å holde seg til.

Det var ikke alle som holdt eller fikk arbeidsfred i lengre tid
i den stille, harde krigen mot gestpo, retrett var siste utvei
hvis en unngikk arrestasjon, og redningen var Sverige mot øst
eller England/øyområdene i vest over havet.

@O2 = Grensesonen

øst mot Sverige og vest mot kysten ble etablert ved St.Hans
1940 og beboerne forsynt med grensesonebevis.

@O2= Reiserestriksjoner

ble innført, alle utenfor grensesonene måtte søke om
reisetillatelse inn i sonene fra begynnelsen, de som bodde i
grensesonene kunne bevege seg noenlunde fritt inntil 1942 dog
bare innenfor egen kommune.

@O2 = Forbud mot å forlate landet

gjaldt fra første dag, og etterhvert kom bestemmelsen om å
konfiskere eiendom og løsøre for rømlinger. Det het seg
egentlig at dødsstraff var prisen for å hjelpe folk ut av
landet.

@O2 = Angiversystem

med honorar for meldinger ble iverksatt av abwehr og gestapo
tidlig. På Oslo postkontor var folk som snappeet opp slike brev
til Victoria Terasse, sorterte dem til avdeling for ufrankert
post hvor de ble åpnet, og angiveriet meldt tilbake til de det
angikk via kontakter i posten lokalt. Dette reddet noen hundre
mennesker fra å bli tatt.

@O2 = Organisering av retrettveier

skjedde gradvis og ble en meget viktig del av motstandsarbeidet
allerede i 1940, fordi det var en praktisk oppgave som dekket
et behov.

@O2 = Englandsfarten

med skøyter begynte med en gang i stor målestokk både for folk
som ble ettersøkt og for frihetskjempere som ville over til de
allierte, samt for kurerer for flere organer som sto i
forbindelse med London.

Trafikken varte til ut i 1942, befordret 3300 mens 300 omkom.
Det var opptil 60 personer ombord i skøytene.

@O2 = Svensketrafikken

var mangfoldig, i førstningen kurerer og nøkkelfolk som hadde
virkelige oppdrag og ærend, videre en mengde frihetskjempere
som til å begynne med bare i begrenset antall fikk komme videre
til England, Og så alle som måtte ut for å redde liv og helse,
og i tillegg endel familiemedlemmer som måtte ut fordi de
visste for mye.

Dernest alle som dro av bekvemmelighetshensyn, alle av kategori
sigøynere "farende folk", en del arbeidssky elementer,
løsgjengere, kriminelle og ikke så få jenter som håpet på å
skjule en uønsketbarnefødsel.

@O2 = Tyskerne og ns folk

anså i begynnelsen Sverige som en blindgate for de visste at få
nordmenn kom videre til allierte styrker. Men da polititroppene
i Sverige ble etablert i november 1943 ble flyktningestrømmen ut
av landet en reell trussel for fienden.

@O2 = 1942 var ulykkesåret

det hardeste krigsåret på mange måter, Aksjoner og rassiaer
laget sammenbrudd på mange organer i motstandsvirksomheten i
flere strøk i landet, og dette skapte et akutt behov for større
kapasitet i eksportorganisasjonene som enda ikke akkurat var
lagt opp til massetransporter

Dette året var det som sivilbefolkningen generelt følte som det
vanskeligste rent levemessig sett.

Henry Rinnan greide å knekke Englandsfarten ved infiltrasjon i
februar. I april ble 2 gestapo drept i kamp ved Telavåg,
hvoretter alle hus i bygda ble brent, innbyggerne deportert, og
18 Englandsfarere henrettet.

Majavatn i september, gestapo mistet igjen 2 mann og hevnet seg
ved å henrette 34 i Trøndelag og Nordland.

På Sørlandet hadde angivere ført gestapo på sporet av Milorg
hvoretter mange ble tatt, dødsdommer og deportasjon til
dødsleir i Tyskland.

@O2 = Jødeaksjonen

først 26. oktober 1942 mot mennene og 26. november mot kvinner
og barn. 760 ble tatt og ført til Tyskland hvorav 24 overlevde.
Mellom 1000 1100 kom seg over til Sverige på alle tenkelige
måter og ruter, redningen varte med opphold i dekning og
losing ut av landet til ut 1943.

@O2 = Rutesystemet

ble bygget ut i rask takt fra tidlig i 1942, Milorgrutene for
egne ettersøkte, Sivorg for Idrettsfronten, kirke og
lærerfronten, XU for etterretningsfolk og kurerer, Komorg og
høyst illegalt av det forbudte kommunistparti etter den tyske
innmarsjen i Sovjet 22. juni 1941, og da antatte medlemmer ble
deportert til Tyskland.

Det ble et omfattende nettverk av ruter mot Sverige, 60 ruter i
SydNorge mellom Halden og Røros, og etterhver nordenfor cirka
40.

Av engasjerte mannskaper dreide det seg om 500 for Milorg alene
og det samme på de andre, altså ca. 1000 mann og mere. Under de
travleste periodene ble folk reddet ut ofte av andre organer enn
det man egentlig tilhørte, det hendte også at det inntraff
kollisjoner og tidvis paralellkjøring på samme ruteveier.

@O2 = Svenskesiden

hadde den vanskelighet for lokale ruter nordenfor Trysil at
avstanden til bebyggelsen var stor, og dette var ille nok på
vintertid med kulde og gjerne snøstorm i fjelltraktene, Det
gikk bra allikevel i SydNorge, men nordenfor Røros til
Finnmarken krevde vinterforholdene 31 omkomne og mange
frostskader.

@O2 = "Edderkoppen"

i Oslo, var sentralorganisasjonen for dekkleiligheter for
Milorg, matforsyning til de ettersøkte i dekning, anskaffelse
av rasjoneringskort, penger, falske grensboerbevis,
identitetskort og reisetillatelser, tjenestemannsbevis,
polititjenestebevis, førerkort, kjøretillatelser,
drosjebevillingspapirer og mye annet.

Fra Sverige og regisreringskontoret på Kjesæther gikk tilbake
alle papirers data på flyktningenes medbragte, nummerserier og
tidsperioder slik at falske papirer kunne lages helt riktig i
tid og nummer, underskrifter o.s.v.

Når fienden laget fiffige endringer på alle skjemaer/bevis
o.s.v. forå skape vanskeligheter i forfalskninger, ble dette
tatt vare på også i organisasjonen.

@O2 = Året 1943

ble preget av store antall fluktforsøk fra arbeids og
dødsleirene særlig i Nordland og Troms hvor
vernichtungsrutiner var første bud. Her var sovjetrussere,
serbere, jugoslaver, polakker, lithauere og andre.

Det menes at ca. 150 sovjetrussere og 80 jugoslaviske fanger kom
over til Sverige, mens det også er funnet 11 omkomne i
fjelltraktene på norsk og svensk side etterpå.

Mange av fluktforsøkene endte med at de ble tatt igjen av
fangevoktere eller angitt av norske, bragt tilbake og
henrettet, av og til skutt på stedet der de er innhentet.

Slike rømlinger hadde alle odds mot seg, utarmet, klæsløse og
ukjente. Som regel var norske innbyggere i grisgrendte strøk så
terrorskremte at de snudde ryggen til i stedenfor å hjelpe, men
det berettes også om mange hederlige tilfeller hvor det gikk
bra. Det er også mange beretninger om hvilke ulykker enkelte
hjelpere som er avslørt, har pådratt seg selv og familien og
andre som ble trukket inn.

Dette året hadde også lyspunkter, alliert fremgang i Sovjet,
NordAfrika og Italia. Da krigslykken begynte å snu seg, kom
tyskernes propagandamaskin i gang med å oppfordre til nasjonal
arbeidsinnsats som ble avslørt som et fordekt forsøk på
tvangsmobilisering til direkte krigsinnsats av norske. Loven om
dette kom 2. februar 1943 og det førte til en samlet
hjemmefronts oppfordring til ungdommen om å forlate landet
eller gå i dekning.

16. august kom aksjonen mot offiserene og politiet med arrest
for henholdsvis 1100 og 500, og de som valgte å komme seg unna
skapte stort press på rutene.

30. november kom studentaksjonen med arrest for ca. 1200, etter
at 2000 var gått i dekning og 1000 deretter ut av landet i
løpet av vinteren.

@O2 = Sjørutene over Skagerak:

SivOrg satte i gang med skøyte i mai 1944 over Sandefjord til
Koster / Lindø.

Like etter kom Milorg fra Hvalerøyene til Strømstad langs
kysten, likeså fra Tønsberg / Tjøme / Kragerø / Jomfruland over
til Lindø og Havstensund på Svenskekysten.

Strekningen var ca. 50 sjømil = 370 km. og i normalt vær tok
turen fra 7 til 11 timer hver vei.

SivOrg og MilOrg fraktet over vel 4000 med en halvpart hver og
skøytene hadde med opptil 60 flyktninger / kurerer på turene.

@O2 = Sjetlandstrafikken:

Leif Larsen, tok også folk ut av landet, men var
operasjonstokter til Norge med laster og basefolk,
radiostasjoner og aksjonssoldater, Antall turer rettet mot
Norge:

1940/41 = 13 turer

1941/42 = 40 turer

1942/43 = 35 turer

1943/44 = 32 turer

1944/45 = 77 turer, som er i alt 197 turer.

@O2 = Svensketrafikken:

Antall registrerte i Sverige som flyktninger:

1940 = 2000

1941 = 3000

1942 = 1. halvår 1802 og 2. halvår 5824 = Sum 7624

1943 = 1. halvår 6072 og 2. halvår 4000 = Sum 10070

1944 = 160001945 = 9500 hvorav i landrutene = 5500 og over
Skagerak = 4000.

I alt er dette over 48 tusen hvorav det antas i henhold til
registrering at egentlig bare 8 tusen hadde virkelig grunn som
sterkt ettersøkte.

Til Wärmland gikk inn 24764 registrerte. Statistikken viser at
78 % var stridsdyktige.

De siste årene 1944/45 øket antallet overfløyet fra Sverige til
England / USA med transportfly amerikanske betraktelig, og i
alt på rutene = 6000, liksom en spesiell operasjon "Balder"
1944 tok ut vel 2000.

@O2 = Mottagelsen på svensk side.

De første år med en viss reservasjon, i 1941 ble tilbakevist 800
flyktninger. I 1942 ble en norsk jøde sendt tilbake av
landsfiskalen i Wärmland, ble sendt til Tyskland i dødsleir,
men overlevde som en av de 24 jøder som kom hjem i live. En
annen jøde ble avvist på samme sted, gikk inn igjen på annen
rute og ble godtatt.

En nordmann, Martin Hjelmen fra Ski, som var dømt til fengsel
for ulovlig opphold i Sverige under vinterkrigen 1939/40 i
Finland ble i februar 1941 utlevert til tysk politi, sendt til
Tyskland hvor han ble halshugget i mai 1944.

@O2 = Pressområde

vil være en moderne betegnelse på grensesonen hvor rutene gjerne
samlet seg mot felles bestemte punkter ved grensepassering.

Stor trafikk ut av landet og utstrakt transport av materiell og
propaganda inn i landet, skapte en to veis trafikk som slet mye
på sikkerheten. Derfor ble variantene så mange, og
improvisasjonene så alminnelige.

Kurerer gikk på egenhånd, grenseboere gikk til grensen for å
smughandle nesten på legalt vis. De faste transportrutene med
våpen og utstyr i regelmessig trafikk for distriktene lenger
vest, de såkalte "Kamelrutene". Og i alt dette opererte de
tyske og norske grepo / waffen SS i patruljer til alle ventede
og uventede tider, særlig nær grensegaten, men også på bruer og
alle knutepunkter, på busser, på tog og tilfeldige landeveier.

@O2 = Vakt og kontrollapparat:

Tysk Schutzpolizei eller Feldgendarmerei var tidvis eller fast
forlagt i kvarter ved knutepunkter i veisystemet, av og til
alpejegere når det var spørsmål om skiløping. Etterhvert ble
dette overtatt av norske grepo som resonnerte på norsk vis og
derfor var farligere.

Fra kvarteret gikk enten patruljer i strøk som var naturlige
fremskomstveier for illegal trafikk, bilpatruljer som passet
opp trafikk på veiene, eller hadde stasjonær vakt på bruer
eller i veikryss.

Særlig var grenselinjen et viktig arbeidsområde for patruljer,
men grensen er lang, selv om tyske og norske patruljer fordelte
vaktholdet natt og dag, lot det seg gjøre å holde rede på og gi
varsler om bevegelser og rutiner.

På alle tog var grepofolk med og kontrollerte reisetillatelser
og identifikasjonspapirer når det gjaldt Kongsvinger /
Østerdalsbanen, togene til Sverige og Østfoldbanen.

@O2 = Grensen til Himmelen.

Passering av grensegaten hadde gjerne en egen virkning på folk.

Kurerer i oppdrag takket skjebnen hver gang en gikk ut av Norge,
det samme når en slapp ut av Sverige uten å ha gjort tabber
eller bli tatt.

Losene som ble med så langt at de kunne betrakte sendingen som
riktig avlevert, hadde vunnet en ny seier over fienden og snytt
ham for et attraktivt bytte.Sterkt ettersøkte motstandsfolk som
hadde tapt kampen hjemme, følte at nå da livet og helsen var
reddet, og det en hadde av viten og hemmeligheter i hodet var i
behold, så kunne kampen tas opp igjen fra en annen plattform,
kanskje med ny utdannelse og kvalifisering til gjenbesøk og
sterkere innsats hjemme på ny.

Noen eller mange som ikke hørte hjemme blant de 8 tusen kom til
himmelen og slappet av og var ferdige med Norge og alt det som
de gjenværende måtte slite med av daglige trivialiteter. Noen
av dem utmerket seg med snakk og fantasier om det om de ikke
visste så mye om.

Noen presterte til og med idiotiske takkekort til dekkverter i
Norge, og dette var av de sørgeligste avsløringer ruteloser og
hjelpere kunne være utsatt for.

Faksimile nr. 23

