
@O1 = Åmotsoldater i Åstakampene.

Soldatene fra Åmot tilhørte forskjellige avdelinger spredt over
flere steder i landet, og det var derfor bare 12 av dem som var
med i kampene ved Åsta og Korperud 20. og 21. april 1940.

De som var med ved Åsta opplevde kampene som en hard påkjenning
og deres minner ville bli en lang beretning om hver enkelts
historie skulle skrives.

Her tas med i skisseform hvor i stillingene de var plassert og
hvilke tider de var i kamp.

@O2 = Brødrene Liberg Karl født 1903, Harald født 1905, Kolbjørn
født 1907 og Birger født 1908

var Landvernsoldater og skulle møte i Elverum etter vanlig
mobilisering 11. april.

De opplevde flyangrepet og oppsettingen av avdelingene var ikke
mulig denne dag. De ventet og oppsøkte befalet og kom på sine
plasser i tropper og lag, og var med på forhåndsoperasjoner
sønnenfor inntil de ble forflyttet til Rena slik som alle
andre. Der opplevde de påny flyangrep 19. april.

Lørdag 20. april ble de plassert i oppgavene omkring forsvaret
foran Rena og hadde kvarter ved Skjærodden.

@O2 = Birger

ble kjørt frem til fremskutt stilling syd for Åsta som
observasjons og varslingspost, når så fienden kom ble de
avskåret og trakk opp til Klettsetra.

@O2 = Kolbjørn

var lagfører i en tropp som skulle dekke venstre fløy ved
jernbanebrua over Åsta, syd for stasjonen. De gikk i stilling
lørdag formiddag. Troppsjefen fenrik Mykleby var syk og ble
trukket ut av kommandoen før kampene begynte. Angrepet mot
veibrua begynte kl. 19.30 og snart var hele den en kilometer
lange front i kamp. Ved kl. 02.00 tiden på natten til søndag
skulle kompaniet ved siden av avløses, og troppen fulgte med
tilbake og ble transportert til Hovda.

På samme avløsningstid natt til Søndag ble Harald i sin tropp
marsjert frem og plassert ved husene på Søndre Aaset hvor han
var mens tyskerne stormet gården etter overgang ved stasjonen,
kl. 13.30. Coltmitraljøsen på dette stedet frøs med for dårlig
kjøleveske, og det nyttet ikke å stoppe alle de tyske med bare
kragrifler så få som de var.

Troppen med Karl og en tropp til avløste på natten til søndag
vest for hovedveien i skogen ved elvebrinken under løytnant
Sæther.

De var i stillingen til kl. 15.00 tiden lenge etter at gården
var stormet, og de fikk melding om at tysk avdeling hadde
marsjert nordover hovedveien. Dette skjedde samtidig som de ble
beskutt bakfra og det viste seg at de var nesten omringet. Under
kraftig beskytning med maskinpistoler klarte de å dra seg ut
vestover og nordover, kom til gamle skyssveien og til
Skjærodden til kvelden.

Karl og Harald traff hverandre igjen på Steinvik hvor de sov på
stasjonsgulvet, senere traff de Kolbjørn nordenfor. De fulgte
avdelingen nordover til Røros og Brekken, derfra til Sverige
natten til 3. mai ved kapitulasjonen i SydNorge. De kom hjem
22. juni 1940.

@O2 = Jacob Dieset, født 1915

var i fenrik Odd Øyens bombekastertropp, og havnet allerede 13.
april i stilling ved Fulumoen på nordsiden av Glomma, midtveis
mellom Skarnes og Kongsvinger. Ble trukket tilbake etter
kampene 15. april til Flisa og Sorma, og deltok i ettertrygd
nedover til Brufallet, Rena. Marsjerte natt til søndag 21.
april til Åsta til avløsning, gikk i stilling på haugen vest
for husene på Søndre Aaset med bombekaster og skytefelt syd og
østover frontlinjen.Speiderfly la stadig røkstrimer over
haugen for å veilede de tyske kanoner i Bjørnstadalleen og
bombekastere, og haugen fikk mange granatnedslag men med liten
virkning i den djupe snøen.

De hadde kontakt med soldatene på Aasettunet som skulle dekke
jordene ned mot stasjonen, og hvor et stort antall tyskere
plutselig strømmet oppover. Det viste seg at mitraljøsen på
Aaset var frosset og ubrukelig, og Dieset ble beordret til
hjelp med å bringe frem en mitraljøse som var plassert lenger
nord ved nordre Aaset. Da han skulle bli med bilen som kaptein
Sandberg med sjåfør Gert Sjøvik hadde for å hente den, var
bakdøren låst og han kom ikke med.

Da bilen kom til stedet ble den truffet av en granat med det
samme kapteinen gikk ut og sjåføren ble drept, mens Sandberg
ble blåst overende i veien med små skader.

Da tyskerne nå stormet gårdsplassen måtte det bli alminnelig
retrett, og Dieset ble med til skogs vestover til Skyssveien
hvor de bakset seg fram til Tallmoen i løpet av ettermiddagen.

Han kom til Tallmoen akkurat da en granat traff grunnmuren på
veivokter Ivar Tallmoen hus.

Etter et par dager fikk han ved Kroken permisjon for å dra hjem
over åsen til Deset for å ta vare på måling av årets tømmer.

@O2 = Bjarne Nyberg, født 1906

krigstjenestekort 1613/IR5, var landvernsoldat og møtte
mobiliseringsdagen på Folkvang skole i Elverum mens flyangrepet
pågikk 11. april.

Avdelingen ble satt opp og hadde rekognoseringsoppdrag syd for
Elverum men uten kamper, og da alle styrker ble trukket mot
Rena var han med i ettertrygden som de siste på veien og
passerte alle sperringer av nedfelte trær og telefonstolper. De
ble forlagt på Skjærodden og lørdag ettermiddag/kveld hørte han
skytingen på Åsta. På kvelden ved kl. 23.00 tiden fikk de
marsjordre og gikk i stillinger på vestsiden av hovedveien i
skogen på nordsida av Åstaelva.

Like ved siden av seg hadde Nyberg et maskingeværrede og la
merke til hvor fint dette fungerte når det viste seg tyskere på
andre siden og ved brua. Om natten var det minst 15 minusgrader.
På søndag formiddag etter en liten pause i skytingen ble det
nytt tysk angrep og maskingeværmannen skjøt ut to magasiner og
satte inn det tredje, men da ble det forkiling og geværet lot
seg ikke reparere. Skytteren tok geværet med seg og forlot
plassen for å få hjelp til å bringe våpenet i orden lenger bak.

Han ble syk søndag formiddag, og ble tatt ut av stillingen, kom
til sykehuset på Rena og hadde blindtarmbetennelse, han ble
liggende der en tid framover.

@O2 = Olaf Haagensen Ulvåen, født 1906

var sammen med Bjarne Nyberg ved Åsta, og ble med felttoget
nordover. Det fortelles at Haagensen til slutt havnet på Hegra
festning som var beleiret av tyskerne inntil 4. mai 1940.

@O2 = Kaare Skoglund, født 1904

fra Osen, tilhørte landvernsbataljonen og ble plassert lørdag
formiddag i en stilling øst for veien like ved brua, han fant
seg en grop som han ikke forlot før alle styrkene ble trukket
tilbake søndag ettermiddag, og da først når han oppdaget at han
var helt alene. Han var en av de soldatene som tålte alt av
frost, matmangel og nervepåkjenninger, og han har nok flere av
de tyske falne på samvittigheten.

@O2 = Olaf Johansen, født 1905

var landvernsoldat i en av troppene under løytnant Sæther på
vestsiden av veien i skogen på nordsiden av Åstaelva, og som
ble omringet ved kl. 15.00 tiden søndag, slo seg gjennom, gikk
Skyssveien tilbake tilSkjærodden. Også han var med i avdelingen
helt til Brekken og havnet i Sverige og kom hjem 22. juni 1940.

@O2 = Alf Norberg, født 12.02.1913.

IR 5, kompani 3, ordonans for kompanisjefen ltn. Kristian
SkeibrokHeskestad. Han møtte i Elverum kl. 11.45 tirsdag 11.
april 1940 da det tyske flyangrepet begynte, og som forstyrret
oppsetting og utlevering hele dagen.

Kompaniet fikk inn ca. 80 mann og dro først til Midtskogen hvor
alt var avviklet, retur over skogen til Glomma over Prestfossen
og tilbake til Leiret. Der traff han sent på natten sin eldste
bror som kom fra kampene i Odalen, og som gav ham en boks
turistproviant med beskjed om ikke å røre den før han ble
virkelig sulten.

Kompaniet var i kamp ved Oppset, på vestsiden av Glomma og
Kirkenær, 17. april og hvor de mistet to lastebiler med alt
utstyr fordi de var kjørt for langt frem på en vei hvor de ikke
kunne snu. To tropper ble også delvis tatt til fange.

Om natten tilbake nordover Solør med en stabsbil hvor han og en
soldatkamerat satt på hver sin forskjerm og holdt hverandre i
hånden over panseret. Det var mange kuldegrader alle netter.

På Terningmoen ble kompaniet utrustet påny og var nå 50 mann.
Natten til 19. april dekket de retretten for hestetrenet som
med 300 hester passerte Åstaområdet.

Lørdag 20. april inntok kompaniet stillingene nord for Åstabrua
og elva med Immerslunds mitraljøse plassert rett mot brua.
Andre avdelinger besatte østre og vestre fløyene.

Lørdag kveld ved kl. 19.30 tiden kom den første tyske avdeling
på 12 i marsj inn på Åstabrua og ble uskadeliggjort.
Kompanisjefen ledet ildgivningen. Flere tyske grupper forsøkte
seg men ble avvist i mørket utover kvelden.

Ordonansen fikk utpå natten ordre om å ta inspeksjonstur til
alle stillinger østover helt ut til Glomma for å se at alle
stillinger var besatt.

På åkerlandet øst for jernbanebrua møtte han en gruppe norske
soldater som var gått ut av stillingen, de hadde ikke befal.
Han bad dem snu og gå tilbake til sine plasser, de nektet og
han tok dem med til kompanisjefens kommandoplass hvor de ble
foreholdt det alvorlige i å gå ut av stillingene uten kamp,
mens kamp var igang ved brua. Kompanisjefen var nå redd for at
tyskerne kunne ha kommet over Åstaelva, han sa fra at han måtte
statuere et eksempel og nevnte standrett. Soldatene skjønte
alvoret og gikk tilbake til sine poster. Ordonansen ble med og
kunne rapportere tilbake at tyskerne holdt seg i ro på sydsiden
av elva. Befalingsmannen på dette felt var blitt syk og forlot
avdelingen før kampen begynte.

Etter dette fikk ordonansen ordre om å undersøke vestover i
skogen hvor det havnet fosforprosjektiler som lyste opp de
norske stillingene, og som var skutt opp sydfra på tysk side.
Dette hadde ingen virkning på soldatene. Turen tok en times
tid, skuddvekslingen var nå bare korte perioder ettersom mål på
fiendesiden kunne dukke opp.

I kommandoplassen som nå var på Nordre Aaset var major Sandvik
irritert over at brua ikke var sprengt, han ville nå gjerne ha
dette gjort, men det ble opplyst at lunter for tenning var på
sydsiden så saken ble oppgitt.

Dette skjedde samtidig med at avløsningsstyrker kom fra
Skjærodden ved kl. 02.00 tiden natt til søndag. Blant disse så
han Harald og Karl Liberg og Jacob Dieset.

I løpet av natten og dagen etter gjorde han flere turer i
stillingene for å gi beskjeder og ta rapporter med tilbake.Da
dagslyset kom ble skytingen mer intens og granatnedslag
tettere. Han visste at en bombekastertropp fenrik Odd Øyen var
plassert på høydedraget fra natten av og granatnedslag var
tettest der.

Han trafikerte tre mitraljøsetropper og fem maskingeværposter og
geværlagene over en kilometers avstand.

Et Heinkel III to motors tysk bombefly slapp bomber over
høydedraget mem bare i ett raid. Han fant et avrevet styreror
som han grov ned i snøen og hentet senere.

Han hadde en pakke blå mixtur som kompanisjefen fikk av, mens
han til gjengjeld fikk sigaretter av ham hver gang han kom
tilbake med rapporter.

Mot søndag middag var sivile lastebiler plassert nordenfor i
påvente av retrett.

Da kampen gikk mot slutten ved at tyskerne stormet gårdsplassen
på søndre Aaset, løp han rundt og varslet om retrett og sendte
budstikkeordre vestover i skogen.

Han kom inn igjen til midtfeltet da mitraljøsetroppen demonterte
og tok med utstyret, han ble med på samme lastebilen. De ble
dirigert til Opphus og forlagt i private hjem.

Kompaniet ble nå plassert i stillinger omkring jernbanelinjen
nord for Opphus, og han fikk natten til 23. april ordre om å gå
til Kroken gård på vestsiden for å hente forholdsordre samt gi
rapport til major Sandvik om kompaniets styrke og plassering.
Han fikk forseglet konvolutt med tilbake etter å ha spist mat
sammen med majoren midt på natten.

Tirsdag 23. april kom først en lett stridsvogn på belter langs
jernbanelinjen, den ødela sleepers og gikk langsomt. Den ble
beskutt med to mitraljøser og ett maskingevær og kragrifler av
soldatene, men gikk uanfektet gjennom uten å ense eller skyte
på alle som lå plassert tett inntil linjen. Det kom en til og
deretter tropper med mitraljøser og bombekastere slik at det
ble nødvendig å trekke oppover i skogen. Noen gikk over isen på
elva til vestsiden.

Ltn. SkeibrokHeskestad samlet sine siste to offiserer og 23
soldater og gikk i djup snø over skogen til Deset med en
overnatting på Kroksetra.

På kvelden onsdag 24. april kom de til nordre Løsset hvor det
var fullt av tyskere i hovedbygningen . Ordonansen var kjent,
fikk kontakt med Kaare Sjølie som rådet soldatene til å ta inn
i en koie og uthus vest for gården, og han skaffet dem 50 liter
mjølk og mat fra kjøkkenet.

Kompanisjefen kunne ikke ta med avdelingen videre østover på
grunn av djup snø i fjellet, og de fikk bare lånt tre par ski.
Mannskapet ble dimitert, mens SkeibrokHeskestad tok med sine to
offiserer og gikk over til Osen.

De øvrige gikk sydover mot Deset skogleies, alle våpen var
samlet og etterlatt på Løsset. Soldatene skiltes etterhvert og
dro til sine hjemsteder, ordonansen gikk siste stykket på
jernbanelinjen til Sorknes og hjem skogleies over Rugsvegrenda.

@O2 = Martin Myrbakken, født 24.09.1917

fra Osen var soldat i en av geværtroppene i 4. Landvernskompani
under fenrik Støen. Troppen ble plassert mellom veien og Glomma
sønnenfor Nabset gård hvor mitraljøsetroppen lå.

Mannskapet lå i stillingene fra lørdag formiddag 20. april og
ventet i nattekulden mens kamp pågikk på vestsiden.

På morgensiden søndag åpnet kaptein Jyhne ild med sine to
kanoner i et lite skogholt nord for Nabset mot tyske
transporter og kanonstilling ved Bjørnstad gård på vestsiden.

Etter det ble hele Bergslia lagt under tung tysk kanonild hele
dagen.Kl. 11.00 gikk tyskerne over Glomma fra vestsiden under
dekning av bombekastere fra vestsiden.

Mitraljøsetroppen og geværtroppen måtte trekkes tilbake.
Mitraljøser og håndvåpen ble etterlatt, gjemt under snøen.
Dette skjedde ved kl. 15.00 tiden mens tilbaketrekkingen på
vestsiden også skjedde.

Soldatene måtte tråkke seg vei i snøen utenfor veien helt til
Rena.

Martin Myrbakken ble tatt til fange av tyskerne ett eller annet
sted på Julusdalsveien. Han spilte sinnsyk og vanskelig å holde
orden på, slik at tyskerne fant ut at en slik brysom fange kunne
de ikke dra på. Han ble frigitt og jaget vekk, han kom bakveien
tilbake til Osen og ble plassert i avdeling under Bjørkmann som
forberedte kamp ved Østre Æra.

Han fortalte om våpenbeholdningen som var gjemt i snøen ved
Glomstadgårdene på østsiden av Åsta, og ble med på en
ekspedisjon som skulle redde lageret. Dette skjedde mens
tyskerne hadde kontroll over Rena og alle veiene. Våpenlageret
ble funnet og fraktet med hest over til Julusdalen, opp i
Nybergsveien til "Smørhølet" Heggediket seter på Knappkjølen
hvor hesten ikke kom lenger. Lasten ble deretter fraktet på
skikjelker til Osensjøen og kom i god behold til bruk av
styrkene som sloss ved Østre Æra 1. og 2. mai. Lasten besto av
3 mitraljøser, noen maskingeværer og endel håndvåpen.

