
@O1 = Veiarbeidere deltok ved Åsta.

@O2 = Magne Hammeren, født l2.l2.1918,

var i et veiarbeidslag under sin far, veibas Annar Hammeren, som
av lensmann Renolen var satt il å reparere veiene mellom Rena og
Åsta og mot Osen for at de militære avdelinger skulle komme
frem i teleløsningen.

De holdt til på Nesvangkoia og fikk om kvelden lørdag 20. april
beskjed av to offiserer om å bli med på lastebil til Åsta for å
lage sperringer. De fikk beskjed om at tyskerne ikke ville komme
dit før senere på natten.

Da de kom frem til søndre Aaset var kampen igang og det var et
veldig leven av skudd og spetakkel.

De hadde med økser og spader, og ble sendt tilbake til Bechs
Minde for å hugge trær som skulle felles slik at de kunne dras
ut i veien og bygges opp i sperringer når siste avdelinger var
dratt nordover, og ny kamp ville skje når tyskerne nådde frem
til skjærene ved veien.

Da de ikke hadde uniformer ble de beordret vekk så snart de
hadde gjort det forberedende arbeidet ferdig, og de gikk på
bena tilbake til Nesvangen og fortsatte sitt reparasjonsarbeide
på veiene dagen etter.

Sammen med Hammerenkarene var også Sigurd Svendsberget, Erling
Svendsberget, Kåre Johansen og Olaf Svenningsen.

Mandag kveld, 22. april var selvsagt veiarbeidet slutt da
tyskerne hadde overtatt veibruken gjennom Åmot.

Magne Hammeren og Einar Svenningsen var ute på ØgleViken veien
da de ble overrumplet av en tysk motorsykkel med tre soldater.

Etter disse kom tre motorsykler til, og så kom kanskje 60 70
forskjellige slags biler.

Den første motorsykkelpatruljen spurte etter veien til "Asheim"
som de forsto måtte være Åsheim i Rendalen. De svarte og pekte
som tegn på riktig retning nordover. Det kom en ordre fra en
offiser og kolonnen satte seg i bevegelse nordover, og de to
ble ikke mer enset.

Men de visste godt at veien stoppet ved Steinvik, Simenstuen
hvor jernbanebrua gikk over på østsiden. Da det gikk opp for
dem hva de hadde gjort varslet de naboene, gikk til skogs og
holdt seg gjemt til ut på natten da hele kolonnen kom tilbake
under stort leven med roping og skramling sydover. Ingen
represalier.

