
@O1 = Tyske forlegninger vakthold.

Sommeren 1940 til høsten 1941 var det antagelig ca. 100 tyskere
på Rena og i omegnen.

Ortskommandant major Strauss hadde hovedkvarter på Granlund hvor
folk måtte skaffe seg alle slags tillatelser for nødvendig
bevegelsesfrihet, slikt som reiser til Hedmarken etter høy
vårknipa var ille dette året. Alle som hadde arbeid,
håndverkere, leger, jordmor, fløtere, skogsfolk, jordbrukere,
transport av gjødsel og kraftfor, ja nær sagt alle som ikke var
bundet inne i sitt hus. Det var portforbud mellom kl. 20.00 og
06.00 det var sommerlys og umulig å snike seg ulovlig ut noe
sted med 20 30 tyske vakter godt plassert.

Derfor måtte nesten alle ha "schein" i en eller annen farge og
utførelse for kortere eller lengre tid.

Fjellvang og Frelsesarmeens lokale og ungdomshuset Nesvangen ble
rekvirert og innredet med køyesenger fra gulv til tak i alle
rom, utenfor var det plassert feltkjøkken under provisoriske
tak.

Bays Hotell, den vestre bygningen var rekvirert for
Feldgendarmerei. Tyske vaktposter var hele sommeren, dag og
natt plassert overalt og særlig på bruer og veiknutepunkter.

På telefonsentralen måtte avståes et rom for tyske vakter, Nelly
Thingstad på telegrafen og Vesla Kjendlie Søgaard på telefonen
lot seg ikke affisere av vaktene, de snappet opp alt av
interesse og rapporterte til Milorgledelsen.

Det var forskjell på frontsoldater og okkupasjonssoldater, de
siste var i et antall ca. l00 tusen mann plassert over hele
landet og etterhvert trukket sammen til viktigere strøk, byer
og industrianlegg som var viktigere enn Åmot. Her ble etter
våren 1941 styrkene gradvis redusert.

Okkupasjonstroppene hadde et relativt rolig og bekymringsløst
opphold i Norge, og det er ikke rart at disse senere betraktet
dette landet som et deilig og vennligsinnet, hvorfra de bare
har gode minner langt borte fra de aktive frontene i øst, i
vest i Afrika og på Balkan.

På sensommeren 1941 ble Frelsesarmeens lokale frigjort, det ble
da fra 15. september lager for konfiskerte radioapparater. Så
ble Fjellvang frigjort og eieren, Rena Idrettslag fikk en liten
erstatning og et stort arbeide med å sette huset istand igjen.

Det hastet forsåvidt ikke, det var ikke lov å holde dansefester,
men basarer som var den tids årlige del av budsjettet var
lovlig. Det ble også tatt i bruk som gymnastikksal for skolene
som mistet den ærverdige gymnastikkbygningen under bombingen
19. april året før.

Feldgendarmerei offiserer og mannskap på Bays hadde nok altfor
lite oppgaver på et så lite og fredelig sted som Rena,
etterhvert innskrenket denne avdeling sitt nærvær til kortere
perioder for å rydde opp i oppsamlet aggresjon og for å vise
ansikt.

Ettersom tiden gikk og grensepolitiet, vaktbataljonen, germanske
waffen ss og hirden ble utbygget med norske medløpere, var det
disse som overtok det meste av vakthold og kontroll på tog,
busser, veier, bruer, i skog og fjell, og det ble en forverret
situasjon.

Nesvangen, som var et kristelig ungdomshus ble omdøpt til
"Hirdheimen" og forble rekvirert krigstiden ut. Det ble brukt
til møter, var hovedkvarter for grensepoliti, samtidig med at
hirden brukte det til mønstring og propagandamøter, og det ble
under senere rassiaer brukt som torturlokale.

Resten av okkupasjonstiden ble lokalet også kvarter for
spesialtropper som overraskende dukket opp. Blant annet ble
mannskaper fra organisasjonen Todt, bygg og anleggsavdelinger
plassert der.

En "størungstrupp" på 5 8 mann var der regelmessig, og de dro
rundti en stor spesialbil med antenner og sikkert også
peileutstyr. De inspiserte bruer, kraftstasjonene,
kartongfabrikken og andre anlegg, og det var slike som malte
gule markeringer på bruene for sprengningspunkter. De var også
trolig ute for å peile inn ulovlige radiosamband.

