
@O1 = Transportmidler i krisetid.

Sykkelen var det sikre og mest brukte fremkomstmiddel. Men dekk
og slanger, sykkelkjeder og andre deler var mangelvare, og
punktering var den store skrekken.

Bensinbilen var bare for tyskere, politiet, grensepolitiet og en
liten bensinskvett til legene.

Gassgeneratoren ble utviklet etter svensk system, den ble
montert på alle kjøretøyer etterhvert, men bare til lastebiler
og de personbiler som hadde mulighet for kjøretillatelse, slikt
som var nødvendig for å holde samfunns og næringsliv gående.

Drivmiddel var generatorknott av oreved som gav den riktige
gassen og fordi den tålte en ytterst langsom forbrenning.
Forgasseren, den kaltes karburatoren den gang måtte tillempes
og bensinrøret ble ombyttet med større gassrør montert under
personbilen hvor generatoren var plassert bak, røret ble ofte
ødelagt på sideveier og skogsveier hvor hjulsporene var djupe.
Generatoren var stor og krevde plass på lasteplanet hvor det
måtte avsettes det venstre hjørne foran 70 x 70 cm. hvor det
var nærmest førerhuset. Brannkammeret måtte stadig stakes og
etterfylles og aske tømmes nedenunder. Knottsekker måtte være
med som en form for bensintank.

Knotten ble kappet i 5 cm. og håndkløvet tilsvarende, den ble
tørket og levert i papirsekker à en hektoliter for kr. 6.00
til forbrukeren.

Knottproduksjonen ble en viktig næring både for profesjonelle og
enkeltpersoner.

Det er grunn til å være imponert over de som konstruerte sakene
og alle sjåfører som lærte seg finessene med de lunefulle og
røkskitne apparatene som krevde omhyggelig stell for å
fungere. Etterhvert ble de ganske driftsikre selv om farten på
kjøretøy var moderat, mens kraften var brukbar.

Lastebilbehovet var stort, særlig for vedtransport frem til
jernbanen og frakt av trelast til alle tyske anlegg og bygg.
Snøbrøyting om vinteren gikk også bra, selv om de to første
vintrene 1941 og 1942 hadde store snømengder og ekstreme
kuldeperioder.

All illegal transport innpasset seg i mønsteret, og lokalt var
flytting av folk til skogsarbeid i alle avkroker et beleilig
kamuflasjemiddel.

Vedlass var godt gjemmested for utstyr og annet som skulle fra
grensen inn i distriktet eller videre til Hedmarken
Gudbrandsdalen eller Vestlandet.

Knottsekker var ypperlige gjemmesteder ved frakt av
radioapparater, våpen, instruksjonsmateriell, spesialproviant,
propagandamateriell og alt annet som ble dyttet på og skulle
distribueres forbi til andre lenger syd vest eller nord.

Billyktene måtte blendes og tillot bare lys gjonnom en spalte
ca. en centimeter.

Kildene oppgir at antall biler med gassgenerator var i bruk:

@B1 = 9. juli 1940  = 700 i landet,  mest lastebiler.

@B1 = 28. februar 1941  3000 i landet,   mest lastebiler.

@B1 = 1. juni 1941  = 6200 i landet,   mest lastebiler.

