
@O1 = Telefonsentralen i aprildagene.

@O2 = Olav Farmen, bosatt i Vang, var ansatt på Rena
Kartonfabrikk som elektriker fra 1932.

Etter at bedriften ble bombet og brent 19. april, ble han bedt
om å hjelpe telefonmester Lars Pettersen, som var høyt oppe i
årene, og fikk mye nye problemer å stelle med nå da det var
fare for at fienden kunne innta Rena og telefonsentralen.

Vesla Kjendlie Søgaard var telefonistinne på det lokale nett,
mens Nelly Thingstad bestyrte telegrafen, og disse hadde ikke
evakuert Rena.

Farmen fikk nøkler til hus og anlegg, han ble av de militære
bedt om å foreta endel omkoblinger før tyskerne eventuelt ville
komme og overta sentralen.

Han fikk også instruksjon og ordre om å sprenge sentralen som
det siste like før tyskerne kom inn på Rena.

Farmen mente det ville være enklere å sette fyr på bygning og
anlegg.

Da tiden så kom da tyskerne gikk inn på Rena, saboterte Farmen
begge disse ordrer fordi han regnet med at fienden hadde eget
samband, og at ødeleggelser ikke ville bety noe fra eller til
for dem, mens det derimot ville være til ubotelig skade for det
sivile samfunn etter at kamphandlingene en gang ville ta slutt.

Han var en av de få som var tilstede på Rena hele tiden, og han
trøstet seg med litt omgang med skredder Joel Mattsson i
Ulvågården, skredderen hadde ingen steder å evakuere til, så
han holdt seg til sitt skredderbord hvor han satt blant stoffer
og tråklet for i jakker, og uanfektet produserte det han hadde
bestillinger på til folk som var forutseende nok og som hadde
penger nok til å få sydd seg noe nytt.

Mattsson var svensk og hadde gått i skolen i Karlmar hvor han
var klassekamerat med den svenske fyrstikkkongen Ivar Kreüger.

