
@O1 = Plikttroskap kostet liv og helse.

@O2 = Pål Mellum, født 11.08.1909

var sveiser på Søndre Aaset hvor

@O2 = Oddvar Opåsen, født 05.05.1923,

var gårdsgutt.

Da kamphandlingene ble forberedt, ble de av militære
befalingsmenn rådet til å forlate gården. De slo seg til i
Vesterbekkkoia på nordsiden av Åstaelva, omtrent to kilometer
vestover. Det var tømmervei dit, og der var også Martha og Karl
Kristiansen født henholdsvis 1900 og 1897, og de bodde egentlig
i Rødstua på Nordre Aaset.

Det streifet enkeltsoldater i terrenget ved kampens avslutning
søndag ettermiddag, og de to som var bekymret for dyrene på
Søndre Aaset, spurte om det nå var rådelig å gå til gården for
å fore og mjølke.

De dro avgårde nedover tømmerveien, og hundre meter før
hovedveien fikk de se en gruppe tyske soldater som gjennomsøkte
kampstedet. De rakte hendene i været, tross dette skjøt
soldatene mot dem. Oddvar snudde og løp tilbake uten å bli
truffet, men Pål ble stående et øyeblikk, han ble truffet av
flere skudd og falt overende.

Litt lenger oppover veien ble det skutt mot Oddvar fra sydsiden
av veien mens han løp, han fikk et slag i kroppen og tumlet
overende. Det ble ikke skutt etter at han falt, han forsto at
han var truffet av skudd, men merket det bare ved at han ble
lammet i venstre arm og ben. Etter at han hadde summet seg
litt, der han lå alene i tømmerveien, fant han ut at han kunne
klare å krabbe seg frem, han klarte til og med å gå noen
skritt. Han gav seg ikke og klarte å dra seg noen hundre meter
oppover veien, hvor han ble funnet av noen, kanskje soldater,
og som hjalp ham den siste kilometeren til koia.

Han registrerte ikke så mange detaljer av det som videre hendte,
men at han ble hentet av folk med hest og slede, at han kom til
lasarett på Rena i løpet av kvelden, egentlig syntes han at alt
måtte skje innenfor kort tid, eller i rask rekkefølge.

Han var på lasarettet et par uker, så ble han lagt hjemme noen
dager til han ble sendt til sykehuset i Elverum, han mener hele
sykeperioden varte 4 5 uker, og at han kom seg etterhvert. Han
hadde skudd gjennom venstre lungespiss.

Det han altså ikke vet så mye om, var at soldater gikk over
skogen på tømmerveier til Almus i Åsbygda, traff Arne Vestad
som fikk med seg Kristian Bergset, kjørte med hest og slede
over skogen 4 kilometer, hentet den sårede, kjørte samme vei
tilbake og videre til lasarettet på Kirkeberget hvor Dr. Smith
og bestyrerinnen, som var operasjonssøster gav riktig
behandling.

