
@O1 = Milorg Hjemmestyrkene i Åmot.

Noen av fortellingene i denne boken henger sammen med Milorg og
HS som vil komme som egen bok.

For at leseren lettere skal forstå hvorfor det plutselig er en
episode i Sverige, eller at vi ser ned i en kurersekk, tar vi
her med en konsentrert oversikt over de viktigste sider av den
militære organisasjon og dens plass i bygdens og distriktets
motstandsvirksomhet.

Det kan også være på sin plass å ta med rapportskriverens plass
i bildet.

Han var lensmannsbetjent fra 1936 til 30. august 1941, da han
sammen med de øvrige på kontoret frivillig gikk ut av etaten
fordi medlemskap i Ns ble påbudt.

Han giftet seg en uke etterpå i Oslo under full flyalaram og
stort fyrverkeri av luftvernskyts.

Han hadde permisjon fra lensmannskontoret vinteren 1940 for å
delta som frivillig i Vinterkrigen i Finland, Sallafronten.

Han kom hjem til landet 11. april og hoppet av toget i
Kongsvinger og begynte det norske felttoget på Skarnes.

Etter 1. september 1941 var han dagarbeider i firma Renolen og
Bugge som drev skogsvirksomhet, knottfabrikk og
lastebiltransport for egne produkter.

Han var også periodevis med i oppmåling av brenselsved for
jernbanetransport.

Han drev kino, var formann i Turistforeningen som hadde hytta på
Skramstadsetra og Ungdomsherberge på Fjellvang, løypenett i
fjellet i samarbeid med Hedmarken og Lillehammer.

Med alle disse gjøremål hadde han ærend overalt, og som tjente
som skalkeskjul for alle de illegale.

Han var områdesjef i Milorg i Åmot D 2412 fra 1940 til 1944. Han
gikk i dekning 15. august 1944 og levde i celler, han drev
virksomheten videre, fungerte som avsnittsjef 241 til 30.
november og som distriktssjef D 24 fra 1. desember 1944 til 15.
juli 1945. Sjef for "RenaRuta" 1940 15. august 1944. Sjef for
Frivillig Bataljon D 24 til 15. september 1945.

Fungerer fremdeles som avviklingsråd for Hjemmestyrkene D 24.

Formann i Distriktsrådet for HV 05 fra 1972 1986.

Tømmersjef ved Rena Kartonfabrikk A/S til 1978.

Dekknavn:

Milorg Område Åmot 2412, K. Jørgensen

Milorg D 24, MI 4, og FO, Trygve Aamot

Flyktningetrafikken, Petter Brenna

Motstandsarbeidet begynte med hjelp til kurerer som like etter
krigshandlingenes slutt 1940 gikk ut og inn over
Svenskegrensen, for å redde offentlige arkiver ut av Oslo.

Gjenlagte våpen og utstyr etter militære avdelinger ved
kapitulasjonen 3. mai 1940 ble tatt vare på og gjemt.

Soldatene i et antall av 60 som kom hjem etter felttoget ble
stammen i militære grupper som ble etablert hemmelig utover
sommeren 1940 på Rena, i Åsbygda, Haugedalen, Osen og Røed
Deset til å begynne med.

Kontakt med Hamar og StorElvdal ble opprettet for samarbeid om
mønster og retningslinjer.

Første kontakt med Lingekarer sendt over fra England kom i stand
siste dagene i mars 1942 på Hamar "Operasjon Anvil" kapt. Jon
Gunleiksrud "Leif Jensen". Møte i Åstadalen detter påsken ca.
8. april.

Fra januar 1943 kom våpeninstruksjonen i gang ved operasjoner
"Gannet" og "Goshawk" med Lingekarene Oddvar Dobloug, "Oskar
Nymoen" ogTorbjørn Hoff "Leif" og Gunleiksrud "Jensen".

Smågrupper fikk opplæring i maskinpistol, håndgranater,
sprengstoff, tidsblyanter og detonerende lunte, likeså noe
geriljataktikk.

Distriktsledelsen ble etablert i Elverum under D.C. Møystad i
april 1942, og som fikk kontakt med og direktiver fra
Sentralledelsen i Oslo i november i 1942.

Status i henhold til rapport etter direktiv nr. 9 av 15. oktober
1942:

Område Åmot 2412: Stab og hjelpeapparat, områdesjef, nestsjef,
stabsjef, ordonanser, pionersjef I fra fløtningen, pionersjef
II fra vegvesenet, kurersjef, etterretning, radiolytting,
telefonlytting og samband, hemmelig lukket telefonlinje mellom
to alternative hovedkvarter Arnestad og Mæhlen, sanitet,
lasarett, juridisk rådgiver, militær rådgiver,
forsyningsapparat, mobiliseringsplasser Skytterbanen Åsbygda og
Ulvåa.

Mannskaper: Stab 20 mann/kvinner, mannskap 121 hvorav tilsagt
100 mann.

Målobjekter, angrepsmål: Hindre tyske troppeforflytninger,
sprengning av vei og jernbanebruer, veiskjæringer, tyske
vaktforlegninger, norske grepofolk, fangeleirer for Nsmedlemmer
og andre kategorier.

Beskyttelsesmål: Rena Kartonfabrikk, telefon, telegraf, bruer,
kraftstasjoner, sekundærstasjon, transformatorer, radiolager
Frelsesarmeen, damanlegg o.s.v.

Samarbeid med fløtingen og vegvesenet som hadde fagfolk og
sprengstoff, oppmåling av bruer og kartlegging av
sprengningspunkter beregnet på nye typer sprengstoff.

Forsiktighet: Taushetsplikt, mannskap i lag kjente bare
lagfører, lagfører kjente bare gruppe/troppsjef o.s.v.

Dekknavn skjulte identiteten.

Radiolytting på London med 5 faste som hadde
informasjonsoppgaver.

Våpenpolitikk: Det var egen prosedyre for bestilling av
flylaster, med beliggenhet så langt inne i landet på grensen av
flyenes rekkevidde fra England, ble lager opprettet i Sverige
høsten 1944 hvorfra distriktet kunne hente småporsjoner for
distribusjon over grensen og inn i området/distriktet.

Milorgs forbundsfeller var slikt som folk betraktet som
ubehagelige restriksjoner, blending, intet utelys, portforbud
og unntagelsestilstand.

Celler ble opprettet sommeren 1944 for folk som før eller senere
måtte gå i dekning. Cellene "Revehiet" og "Ørneredet" ble etter
rassia i anledning kriminalsak i juli august 1944 bemannet med
18 mann som bar våpen og utstyr fra grensen til mannskapet i
Åmotområdet.

Celleraset 16. 19. oktober 1944 skjedde etter at en elghund i et
nasielgjaktlag fikk teft av lukt som kom sigende nedover lia.
Fire av cellefolkene ble tatt og resten ble spredt, og
etterhvert tatt over til Sverige for utdannelse og tilbakekomst
senere i oppdrag og ekspedisjoner.

Stockholm: Legasjonen hadde et militærkontor MI 4 som var det
faste kontaktledd med Sentralledelsen i Oslo og
Forsvarsoverkommandoen i London ved siden av radiostasjonen
"Egreth" i distriktets hovedkvarter "Røysa" ved grensen,
bemannet med Elverumsfolk, radiotelegrafist, junioroffiser og
kurerer.

"Trygve Aamot" gjorde ofte turer til MI 4 for å skrive rapport,
få nye instrukser og informasjoner, nye våpen og
utstyrssendinger, og ble av og til innkalt til møter om baser
og nye ordninger, og av og til for å stå til rette for tabber.

Gruppen "Grebe Red" i Alvdals Sollia fjellet var
samarbeispartner og hjelpeapparat, og som foretok
jernbanesabotasje.

"Base Orm" ble opprettet i mars 1945 som et overordnet militært
fagligorgan med planlagt hovedkvarter i Rendalsfjellet.

Olav Bolstad og Knut Rasch som skulle til Åsbygda for å
organisere slipp fra fly, ble 28. februar skutt ned av grepo og
waffen SS ved Nubben, Julusdalen etter angiveri.

Flyktningetrafikken er behandlet i eget avsnitt.

Frigjøringen: Milorg fikk benevnelsen Hjemmestyrkene 9. mai 1945
da mobilisering av styrkene skjedde og alle aktuelle målobjekter
ble besatt. Samtidig ble politimyndighet og ansvar pålagt for at
alle Nsmedlemmer og andre avdelinger av Ns skulle bli tatt vare
på. Dette skjedde under full kontroll og på disiplinert måte.

Åmotområdet hadde 237 mann på plass med 226 våpen og med
armbind på uniform/vindjakke og lue.

Distriktet hadde 7 områder med 1373 mann og 1288 våpen.

Styrkene defilerte i Oslo 9. juli 1945, deltok i et stort anlagt
raid som distriktet foresto mot Terningmoens 30000 tyske
krigsfanger, det ble plukket ut ca. 50 gestapister. De fleste
av Åmotmannskapene fortsatte i Frivillig Bataljon til 15.
september 1945.

