
@O1 = Matlager reddet fra bomber og fiender.

Dagen før flyangrepene på Rena 19. april 1940 ble
jernbanestasjonen nesten tømt for vogner. Det hadde hopet seg
opp vognmateriell i stort antall fordi alt sønnenfor var
trukket hit opp samtidig med at sydgående trafikk var stoppet.

Det meste av vognene ble plassert på kartongfabrikkens sidespor
sammen med vogner lastet med kartong og emballasjevarer klart
for eksport.

En del vogner ble dirigert til NSB sidespor i grustak på
Hovdmoen, og

blant disse var noen lastet med matvarer og noen med høy i
bunter, à 45 kg, en av høyvognene var en dobbeltvogn.

Mandag 22. april passerte tyske avdelinger gjennom Rena på tur
videre nordover dalen. Stormtroppene kom først og deretter alt
materiell som ble fraktet med hestetren og biler.

Samtidig fant Åmots forsyningsmyndigheter ut at matvarene måtte
fjernes før tyskerne fikk rede på det. Eivind Petershagen og
Harald Hermansen sto for organiseringen og tidlig på
formiddagen hadde de allerede engasjert gårdbrukere med hest
til en rask transport og redningsaksjon.

@B3 = Kaare Arnestad  Søstu Arnestad  v/Jakob Hagen

@B3 = August Arnestad  Nordre Arnestad  kjørte selv

@B3 = Hjalmar Lund  Lille Arnestad  v/Eivind Lund

@B3 = Nils Arnestadsveen  Mostuen  kjørte selv

@B3 = Arne H.Thingstad  Veltstu Thingstad  v/Håkon Knutsen

@B3 = Augustinus Horndalen  Kløvstad  v/Asbjørn Horndalen

@B3 = Oskar Larsen  Svestad  Håkon Larsen

@B3 = Johannes Nordholm  Øvre Oppgården  kjørte selv

@B3 = Mikkel Kirkeby forpakter  Prestegården  kjørte selv

@B3 = Per Hovind  Sorknes  v/Nils Johansen

@B3 = Martin Østby, forpakter  Rogstadløkken  kjørte selv

@B3 = Ola O.Rødsæteren  Nordre Thingstad  kjørte selv

@B3 = Jørgen Søbak  Myhre  kjørte selv

Det kan ha vært flere med, men dette er de som folk husker i
dag.

Arne H. Thingstad tok på seg å administrere lagring på gårdene
og regnskapet med alle lagersteder.

Rolf Helgesen, ansatt på forsyningskontoret, var en tur i
grustaket og inspiserte.

Taktisk sett var operasjonen elegant lagt opp ved å konsentrere
hestekjørerne som hovedsaklig var bosatt nord for Åsbygdsveien
og at en derved kunne bruke private gårdsveier i "grisgrendt"
strøk som tillot en usynlig transport.

Det var bare ved Sorknesbakken et kritisk punkt ved passering av
Trondhjemsveien hvor tyske kolonner passerte med korte
mellomrom.

Noen av kjørerne bruke stuttkjerre med store jernskodde hjul, og
de hadde karmer om ikke så høye, 40 cm. cirka.

Noen brukte firehjulsvogn, og de var uten karmer så de hadde
vanskeligheter med å frakte osterammer på høykant.

Noen av kjørerne fikk sin del av en gammel sprø presenning som
ble delt opp til overbredsel på lassene. Det var stadig
speiderfly over området langs veien hvor tyskerne dro fremover,
og det kunne tenkes at de tyske som så lassene ville finne
transporten mistenkelig. Varevekten på lassene var antagelig
minst 300 kilo og veistrekningen var omtrent slik:

Fra sidesporet Hovdmoen ca. 1.5 km i skoglende uten vei frem til
Rusten Nesset, videre 1.5 km forbi Sorknes og den tunge bakken
opp til Sorknesbakken med kryssing av riksveien, og så siste
del 1.5 km til Arnestadgårdene langs den gebrekkelige,
selvgjorte bakveien som de færreste vet om eller bruker.Det er
ingen opplysninger om mengde varer, men det var fire lukkede
jernbanevogner matvarer og tre høyvogner, og alt ble fraktet
vekk over to dager. Det sies at kjørerne klarte tre og noen
fire vendinger, og hesten på Sorknes som leverte der kanskje
fem seks. I alt kan det dreie seg om åtte tonn matvarer og fire
tonn høy, kanskje noe mer.

Det var mye snø enda, veiene fikk tæleløsning og det fortelles
at vognhjulene sank nedi til navet på enkelte steder.

I skogen nord for Nesset veltet vognen for Nils Arnestadsveen og
smørtønnene rullet utover i snøen mellom trærne.

Håkon Larsen hadde lesset altfor tungt på første lasset og måtte
sette av noen smørtønner i skogen syd for grustaket, tønnene ble
overdekket med skat etter hugst. Det var på nære nippet at en av
tønnene skulle bli rappet vekk, men dette ble tidsnok oppdaget.

Varene var: Meierismør i kvarttønner "kvartiller", Nøkkelost og
Gaudaost store hele stablet i trerammer med seks i hver.

Mye hermetikk av flere slag pakket i kartonger, et stort antall
l00 kg.'s sekker hvetemjøl. Andre vareslag ble såvidt vites,
ikke sett av kjørerne.

Passeringen eller ventingen foran hovedveien ved Sorknesbakken
på at de tyske kolonner skulle slippe dem over, var nok en
nifs opplevelse for karene som så fienden for første gang og på
så nært hold, enda mens folk flest holdt seg i dekning i
utkantene. Tyskerne viste ingen interesse for hestekarene.

Betalingen for kjøringen ble så som så, kanskje litt ost eller
smør for noen av dem, de var engasjert for en dags dugnad hver.
Denne våren var forknipa særlig ille, og vanlig henting av høy
på Hedmarken var ikke mulig. Derfor var høyet fra vognene i
grustaket en beleilig hjelp for jordstyret som formidlet dette
til de som hadde størst behov.

Matvarene ble lagret midlertidig på flere steder:

På Sorknes i bygningen i veikanten som tidligere var butikk.

Mostuen i kjelleren under "gammelstua".

Lille Arnestad i stabburene.

Søstu Arnestad i stabburene

Nordre Arnestad i stabburene

Veltstu Thingstad i stabbur og "gammelstua", særlig hvetemel.

Nordre Thingstad på stabburet.

Det sies at nøkkelost lagret på Nordre Thingstad i sommervarmen
begynte å gjære og at ostene til slutt sprengte rammen de var
bygget inn i.

Da det litt senere ble noenlunde orden på samfunnet, ble varene
formidlet til befolkningen gjennom forsyningsnemda på
Thingstadbutikken drevet av Ola Sørhus, og på Rostad i
Rogstadmoen hvor Thora Berntsen leide ut lokale til
Samvirkelaget som etablerte ny butikk.

Butikkene på Rena var jo brent med hus og varelagere.

Begge disse butikker lå utenfor tyskernes ferdselsveier og
vareformidlingen skjedde på anvisning uten bruk av penger.

