
@O1 = De første trinn i nye levevilkår.

En av aprildagenes mange overraskelser og nye oppdagelser, var
mangelen på kontante penger.

Pengenes vanlige strøm og betydning sto plutselig helt stille.

Banker var stengt, lønninger falt bort, vareomsetning også.

Det ble forsøkt med nødpenger og "schein" og anvisninger, men
alt dette var uten tillit hos kjøpmenn og andre tjenestesalg.

Innen pengestystemet kom igang igjen etterhvert senere, lærte
folk mye om alt som skapes av felles skjebne i katastrofetid.

Alt hadde rast sammen for mange som fra før hadde mye, de som
hadde minst å miste, klarte seg like bra og bedre.

Alle var kommet i samme bås.

Evakueringen var det første fenomen som åpenbarte samholdet.
Panikkdagen 10. april i Osloregionen brakte en strøm av
familier til Åmot, og de forlot forhold hvor det stort sett
liten fare kom.

I Åmot kom de til ny vekkflytting etter at katastrofen i Elverum
11. april gav bud om hva som kunne hende.

Alle hjem i utkantene ble fylt opp av Renainger og dertil alle
utenfra og så kom bombingen av Rena 19. april, kampene ved
Åsta, Korperud og Hovdmoen.

Det var de mindre bruk og husmannstuer i ytterkantene av Åsbygda
og i Bakstadgrenda, hytter i setermarka også, som ble
tilholdssted for opptil flere familier i samme hus eller rom.

Det ble de mindre bemidlede med de minste bekvemmeligheter som
stort sett bar byrdene ved denne masseflukten.

Av alt dette vokste frem uanede ressurser av hjelpsomhet,
oppfinnsomhet, tålmodighet, toleranse og fellesskapsånd.

En liten del av forklaringen på at alle kunne bo et sted, var at
de var flinke til å ta med sengetøy, litt kokeutstyr og noe mat.

