
@O1 = Kornkontroll høsten 1943.

Når kornet var høstet i september var det gjerne lagret en tid
til tresking kunne skje. De store gårdene hadde egne treskeverk
mens de mindre brukerne måtte innrette seg på leieverk.

Kornet var skåret dels med ljå eller "skjuru" (sigd), særlig på
mindre åkerlapper, ellers med slåmaskin og mange oppsankere på
åkeren, på noen gårder, statistikken sier 20, hadde man
selvbinder trukket med hest som leverte ferdige nek bundet
sammen av hampebenning. Skur med håndredskap eller slåmaskin
krevde folk med håndlag til oppsanking og binding av nek med
smal stråbundt som "benning" vridd med egen teknikk.

Nekene ble satt på staur med kornet vendt mot solsiden, og i
kveldsmørket så åkrene ut som fulle av trollkjerringer på tur
nordover. Et slikt snes var den tids form for korntørking, og
tettheten på arealet var målestokk for avlingen.

Etter riktig tørk ble snesene tatt av og kjørt i hus og lagret
for tresking. Hvis været var fint, kunne treskingen ofte skje
ute på åkeren så langt det gikk.

Statistikken sier også at det var over 40 treskeverk i Åmot.

Rasjoneringen tilsa at det måtte være kontroll med treskingen og
oppveiing av kornet. En mengde kornveiere ble oppnevnt og
beordret til denne tjenesten, og instruks gitt i et samlemøte.

Leif Norberg var en av dem og fikk tildelt fire gårder i Åsbygda
og to på Åsta.

Kornveierne hadde en tendens til å ta sine oppgaver alvorlig på
de gårder der eieren var medlem av NS, mens de ellers lot være
å se at det ble tatt unna litt korn for husbruk.

Alle kornsekker måtte veies og noteres, og det var et tungt og
langvarig arbeide etter at dagens tresking var slutt.

Om det var meningen eller ikke, så ble kornveieren satt inn i
arbeidslaget, og tok jobben med matingen av treskeverket.

Det var en dritjobb av verste slag med tettpakket jordstøv på
klær, kropp og i øyne og nese. Treskingen varte gjerne mer enn
en dag på hver gård fra kl. 07.00 til langt på kveld, og med en
sur sykkeltur hjem i novembermørket, men skikkelig mat hørte
med. Renselsesprosessen hjemme var også litt av et ork med
risting av klær utenfor hus, bad eller vask med grov Bsåpe, og
snyting og nesepuss lenge etterpå. Det var en symbolsk
møtegodtgjørelse for hver dag, så det var billig hjelp for
bonden.

