
@O2 = Olav Karlstad, født 07.05.1917

tilhørte Dragonreg. 2 og møtte på Hamar, men ble avvist. Sammen
med to kamerater fra Løten meldte han seg i Elverum på
Lærerskolen noen dager etterpå.

Der ble de tilbudt uniformer som var blodige og med kulehull
brukt av soldater som var såret og kommet på sykehus i kamp
kanskje ved Roverud. De nektet å ta imot og fikk andre
uniformer. Likeså var kragriflene brukt til øvelsesskyting med
miniatyrpatroner fordi det satt igjen rester av hylser som
måtte pirkes ut av et helt lager geværer.

Karene ble så satt i avdeling som skulle til Tynset som et
øvelseskompani og dro med tog nordover antagelig 18. april.
Først ble han satt i et lag som skulle ha fangevakt, det var
17 nsfanger fra Elverum og Rena som var plassert i 2. etasje
over et bryggerhus på en gård like ved utstillingsplassen for
dyrskue syd for Tynset.

Etterhvert ble tropper skjøvet opp til Tynset og hans nye
avdeling skulle ta tog til Støren og derfra til Dombås for å
slåss mot fallskjermtropper.

Nsfangene ble vel sluppet fri og fikk greie seg som de kunne. Av
tre tog ble Karlstad med i det andre. Det første ble bombet av
tyske fly mellom Os og Røros, det andre ble bare beskutt med
mitraljøser fra fly og stoppet i nærheten av Os, mens det det
tredje ble bombet et sted ved Teleneset, flybomber traff de
siste vognene slik at de ble løftet av sporet.

Det hele løste seg opp, og fra Os var det ingen annen råd enn å
finne veien hjem istedenfor å gå til Sverige.

Sammen med sine to kamerater fulgte han jernbanelinjen for der
var hverken tog eller fiender. På Atna gikk de til butikken og
tigget en stor pakke August Olsens knekkebrød.

På Bjørånes traff de kjenninger på en gård og fikk skikkelig mat
for den dagen. De fortsatte til Stai hvor veibrua var sprengt,
fikk en margarinklatt på butikken, og fortsatte til tunnelen
sønnenfor hvor lokomotiv og vogner var sporet av med hensikt
for å stoppe tysk panser, rett før Kroken gård støtte de på to
tyske panservogner på linjen, de lå to timer på en haug og
ventet på å se fiender, vognene var gjensatt, og den ene skutt
i stykker av norsk kanon eller bombekaster. Det var mengder av
hylser og annet skrot på stedet.

Ved Hovda forlot de jernbanelinjen og tok skogen fatt vestenfor
etter 200 km på sleepers med ujevn skrittlengde. De fikk lånt
ski på Åsta og kom seg over fjellet, hele turen tok vel en uke.

@O2 = Olav Bolstad, født 01.12.1915.,

fenrik IR 5, senere major. Han giftet seg 03.12.1939. og dro på
nøytralitetsvakt, hvor han 8. april 1940 ble beordret fra bat.
II til bat. III som 9. april ble dirigert mot Oslo.

Hans geværkompani 2 fikk ved Grorud beskjed om at Oslo var
inntatt av tyskerne, kompaniet marsjerte gjennom Nordmarka og
nordover, kom i kamp med tyskere ved Bøn, Eidsvoll.

Beordret til Saga, Romedal hvor kompaniet ble satt opp med
skiutstyr. Gikk over skogen til Strandlykja hvor de kom i kamp
og beskjøt tyske tropper og hestetren på hovedveien. Tyskerne
besvarte med sterkt artilleri, så kompaniet måtte trekke seg ut
over skogen.

Kompaniet gikk skogleies og bakveier nordover for å nå igjen
norske avdelinger uten at dette lykkes. De kom til slutt så
langt nord som til Venabygd, Ringebu, hvor kaptein Ryen
permitterte soldatene, da det ikke hadde noen hensikt å
fortsette nordover.

Sammen med en annen soldat gikk Bolstad over fjellet sydover og
kom til Åsbygda i Åmot ca. 5. mai, et par dager etter at
SydNorge haddekapitulert.

Han hadde da cirka 420 kilometer på bena bak seg.

Han ble tilsluttet MilOrg i 1941 som stabsjef i Åmotområdet
2412, gikk i dekning 1. juni 1944 i celle "Revehiet" og var med
på transport av utstyr og våpen for området. Cellemannskapet ble
ialt 18 20 midt i august.

Han ble arrestert 18.10.1944., rømte fra grepo 22.10.1944. og
kom seg over til Sverige hvor han fikk videre kursutdannelse.

Tilbake i området i januar 1945, ble skutt ned sammen ble Knut
Rasch i Julusdalen 28.02.1945. og begge ble tatt til fange.

Bolstad var på sykestue på Grini til frigjøringen da han igjen
kom inn i områdeledelsen.

@O2 = Tor G. Smedstad, født 06.02.1912.,

tilhørte IR 3 med mobiliseringssted Underbergstølen under
Heistadmoen, Kongsberg.

Han var nygift, 23. mars og bestyrer på Rena Meieri A/L hvor han
om morgenen 9. april 1940 målte inn mjølk som vanlig, og fikk en
prat med Per Løken Walmsness som mente at nå måtte alle ut for å
slåss.

Smedstad reiste samme dag med 5.toget sammen med Karl Halvorsen
for å møte på sine respektive steder til tross for at det enda
ikke var mobilisering.

På Elverum stoppet toget en tid for å vente på tog fra Hamar,
det kom et mørklagt tog, og ut kom stortingsmenn og
regjeringsmedlemmer. Toget gikk ikke lenger enn til Hamar, og
de måtte overnatte på Victoria hotell til morgenen 10. april da
et tog gikk til Oslo hvor de havnet midt oppe i panikkdagen.

Østbanen var full av vettskremte familier fordi det var
bekjentgjort at Oslo skulle bombes kl. 12.00.

Halvorsen ble borte i søken etter et tog til sin kant mens
Smedstad fikk klamret seg fast nesten utenpå et tog til Hakadal
hvor stasjonsmesteren kom ut på plattformen og bekjentgjorde for
alle passasjerer at: "Amerika har erklært Tyskland krig", så
denne krigen ville ikke vare lenge.

Han fikk tog fra Roa og var innom Hvalsmoen ved Hønefoss hvor
han ikke kunne komme i avdeling, han kom om kvelden til
Kongsberg og dro til Understølen. Det opplyste vakthavende at
det var slutt med mobiliseringsmottak denne dag, kom igjen i
morgen kl. 7.00. Da han sammen med flere møtte opp igjen 11.
april, fikk de beskjed om at etablissementet var stengt, det
var om natten skjedd tysk bombing av bruene i Kongsberg.

Han traff en meierikollega og sammen gikk de over Bolkesjø, fikk
bli med en drosje til Notodden hvor det krydde av tyskere som
remonterte hester mens tyske avdelinger alt var i kamp ved
Vinjesvingen. Nå var det ikke flere muligheter til å få komme
inn i avdeling og han bestemte seg for å dra til Bø hvor hans
foreldre bodde. Der var heller ikke mobiliseringsmulighet. Han
kom hjem 5. mai og da var felttoget i SydNorge slutt.

@O2 = Felttog på egenhånd.

Mens kaptein Bjørkmann vervet folk i Osen til å grave
skyttergraver og lage forhugninger ved Østre Æra, fant to av de
eldre osingene at det gikk så lang tid før de fikk se tyskerne
at de fikk se til å gjøre et raid på egenhånd.

Slik gikk det til at Otteus Nysted, 51 år gammel og Olav Mellem,
63 år gammel, begge tidligere birkebeinere fra 1933, forlot Osen
og marsjerte mot Rena en av dagene omkring 28. april.

De var bevepnet med krag og hadde litt niste i sekken, og kom
uhindrettil Flåtestøa.

I elvesusen fra Osa hørte de stemmer som måtte være utlendinger,
Otteus som hadde vært i Amerika i yngre dager fant at det måtte
være engelskmennens som var kommet dit, og de marsjerte videre
for å bistå med sitt kamphumør.

Plutselig spratt to soldater ut i veien i fremmede uniformer og
stoppet dem, de hilste gledesstrålende på engelskmennene som
gestikulerte og ville ha dem med frem til et kvarter sønnenfor
Osbrua. Karene syntes det var på tide å få seg litt mat og
satte fra seg kragerne i veikanten, fant mat i sekken og tok
til å skjære brødskiver med tollekniven, mens de fremmede
soldatene både var forbauset og utålmodige over slik flegma.

Da "engelskmennene " tok geværene opp fra snøen og undersøkte
dem, gikk "Mellemer'n" frem og tok tilbake sitt og plantet det
meget bestemt i snøplogkanten. Otteus gjorde det samme og begge
fortsatte måltidet geværene var deres største aktivum og private
eiendom.

Omsider gikk det opp for de to raidere at dette allikevel måtte
være tyskere, men da var det for sent å begynne noen krig, og
det var et par fornærmede og motvillige karer som måtte gi fra
seg kragerne og innrømme at de var tatt til fange.

