
@O1 = Husmor i krigstid.

Det var ingen lett oppgave å sette bo og begynne en
husmorkarriere høsten 1941 uten erfaring i hus og matstell
forteller Alfhild.

Hun skulle bygge opp et hjem med enkle og bare de nødvendigste
møbler og kjøkkentøy.

Rasjonering fra 1 1/2 år tilbake var så effektiv eller negativ
at det var et tungt løft å bringe tingene og levestandarden
fremover fra det eksistensminimum som var det alminnelige trekk
selv hos de som var vel etablert fra før.

Kokebøker ble studert og bare de færreste oppskrifter kunne
brukes etter prinsippet: "Man tager hva man haver".

De matvarer som var å få var gull verdt selv i små mengder.

Fiskeforretningen var hverdagens trøst fordi det var en annen
rasjoneringsordning for fiskevarer, men her i innlandet hadde
en slik butikk og forsyningsmyndighetene liten erfaring i å
skaffe slikt til bygds, det var sikkert
transportvanskeligheter, men noe ble det av og til.

Det ble nødvendig å stå i kø fra kl. 07.30 om morgenen for å få
en kilo sildekaker som var grønne fordi silda var malt opp med
hode, ben og innmat.

Spekesilda, som var førkrigstidens husmannskost, ble festmat,
men den forsvant, den fantes i Løssetleiren og var nok
rekvirert av tyskerne. Det kunne vanke en kilo fersk sild også,
av og til ekstra tilbud på brosme, eller andre ukjente arter,
men det var vanskelig å få god mat av det, dog var hovedsaken
at det var spiselig, men koketiden var uventet lang mot det en
var vant til for fisk.

Kjøtt forekom mest i malt tilstand og var egentlig
fortrinnsberettiget for skogsfolk og andre tungarbeidere, men
200 gram ble tildelt egentlig ukentlig til andre, men forekom
sporadisk. Med tilsetning av poteter og kålrot ble det
kjøttkaker for en søndagsmiddag, og av resten ble det
lapskausgryte som bestod av en aning kjøttsmak, men desto mer
gulerøtter, erter, kålrot og løk.

"Villagrisen" var den nasjonale redningen, i byene var det
tillatt med grishus i haver og bakgårder, og på landet var det
en selvfølge. En kunne kjøpe en grisunge om våren for 50 kroner
og fø den opp til 45 60 kilo til jul. Det var også mulig å kjøpe
en grisunge og ha den i pensjon hos andre som hadde plass og
hjerterom og arbeidsvilje til å hjelpe mot litt betaling og
levering av det som leieren plukket av brødmose i skogen,
grønnsakrester fra hagen og skyller, samt tigging av kraftbein
hos slakteren. Besøk hos grisen skapte sosial omgang.

Grisen ble slaktet før jul på ny måne, og det var en rikdom som
resultat av et stort og omfattende prosjekt.

Skinker ble saltet ned i saltbalje som var en nødvendig ting i
inventaret. Det ble laget sylte, medisterkaker og pølse, alt
hermetisert på Norgesglass, og var søndagsmat hele året. Dette
var før kjøleskapets og fryserens innpass i hjemmene. Og den
gang var grisen rund og fet med mye flesk.

De fleste husstander hadde kjøkkenhage, enten egen eller leiet
som en liten parsell. Hagen skaffet ved trofast arbeid hodekål,
kålrot og gulerøtter for mye av årets vinterlager.

På sommertid kunne det vanke purre, selleri og blomkål, noen
fikk tomater utpå høsten, og løken ble spesielt dyrket som
småløk som alle husmødre var eksperter på. Noen avlet så mye
at det kunne bli frøløk for andre neste vår. Det var løken som
laget smaken på maten.

Det hendte at vennekretsen klarte å "orge" en del av et kuslakt
for "svartebørspris" og som ble delt opp på kjøkkenbenken. Det
vanlige var at organisatorens del av utbytte ble litt slagside
og litt kraftben.

Avisene hadde daglige annonser: "Jeg har brudekjole eller
vinterkåpe frakk barneklær o.s.v." "Hva har De?"

Vanskeligst var fettmangelen, av og til kunne apoteket skaffe
sildeolje, rasjonert med 100 ml. til de som visste å spørre, og
mot innlevering av flaske selvsagt.

Det var tranen som var stekefett, men den gav en forferdelig
lukt i huset og i nabolaget.

Fetthungeren var stor, og smør var bare en bit på størrelse med
en fyrstikkeske for 14 dager.

Noen lyspunkter fantes, og illegalt ærend kunne kamufleres som
"svartebørs" og "matauk". En gjetostbit, en smørklatt eller
mjølkeflaske i sekken på hjemturen fra Osentraktene, var en
rikdom som også kunne tjene som alibi i tilfelle kontroll og
nærgående spørsmål av grensepoliti.

En gang kom en stor presang fra Øverbekken inn i huset, 1/2 kilo
setersmør, 1 kilo pultost og litt fløte. Det ble bedt inn to
gode venner, og det ble det herligste festmåltid ved hjelp av
kokte nypoteter, til og med multe til fløten som dessert.

Det var en rikdom som ikke er glemt den dag i dag og gleden var
så mye større når den kunne deles med noen.

@O1 = Eksempel på oppskrifter.

@O2 = Potetbrød:

1 kg. mjøl

1 kg. skrelte kokte poteter

2 pk. gjær

litt sukker, litt salt

Potetene flasses, males og eltes med mjølet, tilsettes gjæren
utrørt i litt sukker, saltet has i med mjølet. Deigen står 12
timer, tas opp og arbeides godt, står deretter 12 timer til,
arbeides godt og formes til brød, heves og stekes.

@O2 = Lettvintekringle:

2 ts. eggerstatning

2 ts. eggehviteerstatning

1 snau kopp sukker

1 kopp mjølk

34 kopper mjøl

litt fett (2 sp. olje)

kardemomme eller mandeldråper (30 dråper)

3 ts. bakepulver

Formes til kringle, stekes ca. 10 minutter.

@O2 = Verdens beste kaker:

2 kopper havregryn

1 kopp farin

1 kopp mjøl

1 kopp smeltet margarin

(litt mjølk)

Alt blandes og trykkes jevnt ut i langpannen. Stekes
karamellbrune. Skjæres i firkanter med en gang den tas ut av
ovnen. Det var deilig kake til surrogatkaffen.

Den ble prøvebakt igjen nå i vår tid, men var en skuffelse og
det kostet mye velvilje og lang tid å få den oppspist.

@O2 = Grynpølse Grynpåså:

200 gram hele gryn

Fleskesvor, skinkeknoke hvis det fantes, vann, gressløk, løk og
salt.

