
@O1 = Hektiske aprildager med generalstaben.

@O2 = Øystein Sjølie, født 22.07.1900,

forteller om hvorledes han opplevde krigsutbruddet.

Han var bosatt i Oslo som takstinspektør for Lånekassen for
jordbrukere.

Natten til 9. april 1940 ble han vekket et par ganger av
flyalarm. Som førtiåring var han utenfor mobiliseringsplikt,
men han traff sin yngre bror Tollef som var på tur til Elverum
for å melde seg for sin avdeling, men enda uten
mobiliseringsordre.

Sjølie hadde nettopp fått ny bil, en tysk Wanderer. Han fikk
telefon fra sin sjef Hartvig om å bringe ham og familien ut av
Oslo til en hytte på Rygge.

På tilbaketuren så han tyske fly over Son, ble stoppet her og
der av tyske soldater som kontrollerte.

Panikkdagen 10. april fikk han ønske om evakuering for sin
svoger Reidar AasWang med familie, og bragte dem til Nabset i
Åmot, hjemstedet, hvor Sjølie gikk til Bolstad gård for å se
hva slags liv det var på elveisen. Hærens flyveskole med 23
maskiner var landet med alle i behold.

Han fikk et nytt kjøreoppdrag idet svogeren overrettsakfører
Harald Muur med en 7 års datter skulle til Osnesset hvor han
satte dem av hos Marie Stener.

Dagen etter, 11. april, var generalstaben på Rena, og han fikk
gjennom lensmannsfullmektig O.L. Nordbye kontakt med kaptein
Andersen som var glad for å få stabens bilpark forsterket med
ny bil og sjåfør i frivillig tjeneste.

Han ble overlatt til generalfelttøymester oberst Ravnsborg, som
også var direktør på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Likeså
flyinspektør oberst Gulliksen.

Under oppholdet på Granlund kom flere flyalarmer, og
stabsmedlemmene som hadde erfaring om at de var jaget av
tyskerne, måtte et par ganger over veien og jernbanelinjen opp
i skråningen hvor det var skogdekket.

Fra denne dag var Otto Ruge tilsatt som kommanderende general,
og alle var klar over at Elverum var utsatt for flyangrep.

Kl. 17.00 reiste Generalstaben over Elverum Hamar til
Lillehammer, Sjølies bil til Gausdal, de øvrige til Nermo
pensjonat, med hovedkvarter på Hageløkken som var klokkerbolig
og skole i Øyer.

Sjølie spurte her og der om han kunne få uniform som ville
hjelpe til med raskere behandling i de mange kontrollene der de
reiste i oppdrag, men det var ingen ledig for ham.

I Gausdal foreslo han at bilene burde spres og kamufleres, og
han fikk medhold, han fikk ordnet dette sammen med en av de
andre sjåførene.

Onsdag 12. april kjørte han til Nermo med brev til
overkommandoen, mens han ventet en time på svar, traff han en
studiekamerat kaptein Dahl fra Hamar.

Samme ettermiddag kjørte han sine to oberster til Lillehammer
hvor de skaffet seg sivile klær i en forretning. Og derfra var
ordren: korteste vei til Trysil.

I Elverum så de brann på Grindalsaga, trelastlageret, på Rena
fikk de mat hos Gurine Olsen på Bays hotell, i Nybergsund røk
det enda etter bombingen, og turen gikk over grensen til et
pensjonat for overnatting. Sjølie forsto nå hvorfor innkjøp av
sivile klær, og kanskje var turen svar på hvorfor han ikke fikk
unifom.

Målet var Ørebro, Boforsfabrikkene hvor oberst Ravnsborg var
kjent, det foregikk forhandlinger, antagelig kjøp/leieavtale av
luftvernskyts og annet.

Etter to dager reiste begge offiserer til Stockholm med tog,
mens Sjølie ventet en ukes tid. De kom tilbake en tidlig morgen
omkring 20. april, og ble kjørt til Østersund for nye
konferanser, hvoretter ordre om å reise til Namsos.I
grensetraktene var det enda streng vinter, på fjellet ved
Lierne måkte mannskaper snø for å åpne forbindelsen. Bilen
måtte settes igjen på en veistasjon, og de fikk lastebil
videre til Formofoss, overnatting på Spillum gård hvor også
engelske soldater holdt til, der var også en fransk
alpejegertropp.

Oberst Gulliksen skulle nå til England.

Sjølie fikk kr. 100. for bensinutlegg, og ordre om å melde seg
for oberst Getz i Snåsa, 21 km. sønnenfor.

Han kom seg dit, han spurte påny om å få uniform, men der var
heller ingen til overs.

Det var samlet mange journalister, han fikk ordre om å
kontrollere telefonsamtaler til Sverige, dette varte totre
dager. Plutselig en kveld skulle den franske alpejegertroppen
nordover, og de overlot lageret av utstyr til sivilfolket på
stedet.

Sjølie ble så dimitert, og reiste med lastebil til fjellet der
han hadde bilen stående, nå var det bare en vei hjem, gjennom
Sverige, og til Stockholm for å få papirer til hjemreise.

I Stockholm var ambassaden full av rømlinger, han måtte la bilen
bli igjen, det hadde neppe noen hensikt å la den bli med til
Norge. Han fikk utlevert jernbanebillett til Oslo, kampene i
SydNorge var nå slutt, han kom inn i landet over Halden, og fra
Oslo dro han til Rena hvor han oppsøkte fylkesagronom Teige som
kommende svigerfar, der lånte han en sykkel og kom hjem til
Nabset.

Noen tid senere fikk han melding om at bilen var kommet med tog
fra Rovaniemi i Finland, han løste den ut for kr. 380..

