
@O1 = Åmotsoldater i Gudbrandsdalen.

@O2 = I. komp. IR5 Krigen i Norge i 1940.

@B3 = Kompanisjef Kaptein Botheim  Fenrik Reidar Sveen

@B3 = Løytnant Hermansen   Løytnant ? (fra Lillehammer)

@B3 = Soldater fra Rena:

@B3 = Arne Sveen   Åge Ulvåen

@B3 = Hans Storhaug   Kolbjørn Tykriset

@B3 = Henrik Henriksen   Tollef Sjølie

@B3 = Torstein Johansen   Torolf Skramstad

@B3 = Kåre Johnsen      Ingolf Baklund

@B3 = Guttorm Gundersløkken   Erling Hansen

@B3 = Enok B.Skramstad   Håkon Bolstad

@B3 = Torolf B.Skramstad   Ottar Stormoen

Fremmøte i Elverum (skolen ved kirken) formiddagen 10. april.

Utlevering av uniformer, hentet våpen på Terningmoen.

På ettermiddagen ut til Sormbroen i Våler.

Tømmersperring allerede ferdigbygget. Gikk i stillinger ved
sperringen.

Dagen etter, 11. april, forflytting til Holtsjøen for å avverge
en eventuell omgående bevegelse av tyskerne som det ble sagt
var underveis. Så tilbake til Sormbroen neste dag. Tyske fly på
vei for å bombe Elverum ble beskutt av vår mitraljøse, dog uten
synlig virkning.

l3. april ble kompaniet trukket tilbake til Grundset. Kjørte
gjennom Leiret som så ut som en ruinhaug etter bombingen.
Opphold på Grundset på et småbruk med overnatting to netter på
en låve.

l5. april, sent på ettermiddagen ble kompaniet kjørt til Elverum


jernbanestasjon og lastet ombord på et tog som skulle gå i
retning Hamar. Bestemmelsessted var for de fleste ukjent.

Etter en hel natts kjøring var vi kommet frem til Sel i
Gudbrandsdalen. En del kvinner var her opptatt med å bygge
veisperringer.

Dels til fots og dels lastebiltransport tok kompaniet på vei
nordover mot Dovre. Fikk beskjed om at tyske fallskjermtropper
var sluppet ned på Dovre og hadde sperret vei og jernbane og
således hadde stoppet all trafikk gjennom Gudbrandsdalen.

På Dovre ble en tropp beordret til fremrykking på vestsiden av
Lågen. Ett lag speidet frem nordover på veien
(Trondheimsveien). Tyskerne ble oppdaget. De hadde forskanset
seg i noen store hauger ca. 2 km. nord for Dovre
jernbanestasjon.

Det ble plassert et maskingeværlag ved veien og et ved
jernbanelinjen. Resten av kompaniet ble plassert på Landheim
gård.

Kjøttkaker fra trenet, den eneste middagsmat kompaniet fikk så
lenge felttoget varte. Overnatting skulle skje på låven.

Kaptein Botheim ga beskjed om at vi skulle gå til angrep på
tyskerne kl. 5 om morgenen. Ca. kl. 1 om natten begynte
tyskerne å skyte mot Landheim bl.a. med selvlysende
mitraljøsekuler. Ingen reagerte noe særlig på det. Etter et
granatnedslag (tysk bombekaster) og ytterligere ett nedslag
like ved låvebroen ble det klart at noe var på gang. De som kom
seg ut av låven kunne høre tyskerne skrike og skyte på den andre
siden av fjøset. Tyskerne sendte opp lysbomber.

Kaptein Botheim ga da beskjed om at vi skulle ta ny stilling ved
Rustad sag, (noen hundre meter lengre syd). Kompaniet var
imidlertid da spredt for alle vinde, og foruten kaptein Botheim
var det kun tre soldater som stoppet opp ved Rustad sag. En stor
del av kompaniet var tatt til fange på Landheim gård.

Kaptein Botheim sendte telegram (via jernbanestasjonen) til
Dombåsbataljonen om at vi var slått ut fra Landheim. Det
skulle være 51 fanger inkludert sivile som tyskerne tok til
fange.

En løytnant (navn ukjent) samlet noe senere på natten 12 14 mann
og beordret disse til å ta stilling på Dovre kirkegård.
Forferdelig snøvær.Troppen på vestsiden av elva kom ut på
natten over til kirkegården og ca kl. 7 om morgenen ble det
gitt ordre om fremrykking nordover mot Landheim Ble møtt av
kraftig skyting fra tyskerne. Norsk soldat (fange hos tyskerne)
ropte over til oss og ba oss overgi oss og legge ned våpnene.
Kaptein Botheim svarte at han ikke ville overgi seg, men at han
skulle trekke troppene tilbake (ca. 40 50 mann).

Kompaniet ble så trukket tilbake til Rosten (smal bru med trangt
fjellpass) noe lengre syd i dalen. Satt på vakt der en natt.
Etterfølgende dag, 17. april, ble kompaniet igjen flyttet
nordover til Dovre. Vi hadde fått en Raufosskanon som nå
bombarderte de haugene tyskerne hadde satt seg fast i. Det
viste seg imidlertid at tyskerne nå hadde tatt opphold på
gården Linse litt opp i lia. Fangene var også tatt dit. Oberst
Kjøs og ovennevnte løytnant fra Lillehammer var også som fanger
der.

Ett lag ble sendt ut for å eksakt få rede på hvor tyskerne var.
Beordret av major Sunde? i sivilt antrekk. Hadde inntrykket av
at han nå hadde tatt over kommandoen. Ble kalt tilbake like før
laget kom fram til Linse.

Overnatting på et lokale i Dovre sentrum.

18. april kompaniet opp i stillinger litt nord for Tofte (gammel
kongsgård).

Skyting mot gården Linse uvitende om at tyskerne som selv hadde
tatt opphold i stenfjøset, hadde plassert norske soldater og
sivile fanger over fjøset på låven som bare hadde trevegger.
Dette medførte at noen norske ble såret. To norske soldater
(fanger) ble skutt ned etter at de hadde blitt beordret ut av
tyskerne for å hente vann.

Parlamentær ble sendt til Linse gård og tyskerne ville da overgi
seg på en betingelse av de ikke ble overgitt til engelske
tropper. Dette ble avslått og frist ble gitt (1 time) til full
overgivelse uten betingelser ellers ville bombekastere bli
rettet mot låven. (Dette var hva vi hørte).

Det ble sagt at det var mangel på mat og vann som tvang tyskerne
til å overgi seg. Like før overgivelsen kom det et tysk fly over
gården (tysk flagg var lagt ut på snøen). Tyskerne skulle da
allerede ha ødelagt sin radiosender, og flyet forlot området da
det vel ikke fikk noen kontakt. Mens dette pågikk ble løytnant
Hansen (flyvåpnet) drept av tyskerne. Ett par tyskere hadde
tatt opphold på et lite småbruk mellom Linse gård og de norske
stillingene. Gårdbrukeren fortalte etterpå at tyskerne hadde
tvunget ham foran seg og ut på trappen og hadde da kastet en
håndgranat mot løytnant Hansen. En tysk soldat ble i det samme
skutt ned av vår mitraljøse.

Tyskerne, i alt 47 overlevende kom før fristens utløp ut med
hendene i været. Tyskerne hadde 8 10 falne, samt deres
øverstkommanderende som lå på båre og raste mot engelskmennene
og ville ikke høre på at det ikke var noen engelskmenn på Dovre.
Nå var Gudbrandsdalen åpen for trafikk igjen.

Tyskerne ble internert på Dovre kirkestue, og de ble, etter
forlydende sendt til England via Åndalsnes, hvor det nå var
engelske krigsskip.

Kompaniet ble nå forlagt til Otta, folkeskolen. For første gang
overnatting innenhus siden starten. Kaptein Botheim holdt en
liten tale under kompanioppstilling. Om ikke ordrett så sa han
at "1.kompani IR5 ville bli nevnt med ære når historien skal
skrives".

Engelske tropper ankom med tog til Otta.

19. april med tog sydover til Fåberg holdt kompaniet på å reise
rett inn i tyske stillinger. Hastig med tog tilbake til
Tretten. Norsk fly landet på isen på Lågen, forfulgt av tysk
fly som forsøkte å bombe flyet på isen, uten resultat. Den
norske flyveren kom uskadd i land.

På ettermiddagen ny tilbaketrekking, først til fots og senere
med lastebil. Stor trafikk nordover. Denne dagen ble senere
kalt "Panikkdagen". Flere stopp da tyske fly angrep med skyting
etter veien. Kompaniet kom ut på kvelden til en gård, vest for
Lågen, ca. 80 mann.Utlevert turistproviant fra 1905 (ble det
påstått). 20. april på bil sydover igjen og opp en sidedal mot
øst fra Tretten (Øyer?). Overnatting på en skole (også
gardister der).

21. april oppbrudd. Tyskerne hadde passert oppkjøring til vår
sidedal nede på hovedveien, og vi var således sperret inne.

Ca. 50 mann fikk dog plass på den eneste lastebilen vi hadde til
disposisjon og ble fraktet en vei oppe i lia nordover til
Ringebu og kom således klar av tyskerne. Ca. 20 mann ble
stående igjen uten sjanse til å komme videre. Bilen skulle
komme tilbake og hente disse, men kom aldri. Tyskerne bombet
området med granater.

Kompaniet som nå besto av ca. 50 soldater + kaptein Botheim og
fenrik Sveen dro da videre nordover Gudbrandsdalen. Den
militære motstanden fra norsk side hadde nå for det meste
opphørt i dette området.

Neste stopp var Bjørli. Innkvartering på et småbruk, noen hundre
meter fra jernbanestasjonen. Et jernbanetog som kom til Bjorli
på ettermiddagen ble forsøkt bombet av tyske fly. Toget rygget
da inn i en tunell og unngikk derved å bli truffet. En
jernbanevogn med sjokolade ble tatt hånd om av norske soldater
med det til følge at mange fikk et alvorlig magebesvær. Etter
et opphold på to døgn ble kompaniet forflyttet nordover til et
sted mellom Dombås og Åndalsnes hvor stillinger ble inntatt i
et fjellpass. Etter beskjed om at tysk fremrykking med
stridsvogner og tunge våpen, ble kompaniet trukket tilbake til
Åndalsnes. Kompaniet var ikke utrustet med våpen som på noen
måte kunne stoppe tyskerne. Dagen etter at Åndalsnes ble
bombet (26. april) ankom kompaniet dit. Stedet var en ruinhaug.
Engelsk antiluftskyts var etterlatt med sprengte løp. Kompaniet
ble nå sendt videre ca. 3 mil til Holm kirkekrets. Norsk ubåt
lå kantret i sjøen. Overnattet første natten i kirken.
Deretter innkvartert på en låve på en stor gård ca. 1 uke (til
krigen var slutt i det sydlige Norge).

Det var stor mangel på mat da alle forsyninger var stoppet opp.
Noen militære øvelser ble foretatt. Ellers ingen virksomhet.
Det ble gitt beskjed om at alle våpen skulle pusses og leveres
til tyskerne, og deretter skulle alle norske soldater fritt
kunne reise hjem. Alle navn med yrke ble registrert samtidig
med registreringen av våpenet. Det viste seg imidlertid at det
bare var soldater tilhørende jordbruket som fikk reise hjem.
Alle de andre ble kjørt til Jørstadmoen. Dagen etter opplastet
på biler, nå med tyske vakter og kjørt til Trandum innenfor
piggtrådsperringer med tyske vakter utenfor. Ble satt i arbeide
på Gardermoen med planering av ny flyplass under kommando av
tyskere som satte bajonetten på de som ikke arbeidet hurtig
nok. Under marsjen frem og tilbake mellom Trandum og Gardermoen
sang de norske troppene "Gjest Bårdsensangen", noe tyskerne
undret seg over, men godtok. Siste jobben på Trandum var som
hestepassere med mosjonering og strigling av hestene. De som
ikke fikk nok bøss og hår ut etter første strigling måtte sette
igang på nytt etter ordre fra en tysk opppasser.

Før dette med hestepassingen ble de norske soldatene satt til å
tømme alle kornmagasinene. Kornet ble sendt til Oslo for
videreforsendelse til Tyskland. Alle militære effekter ble også
sendt til Oslo.

Det var dårlig med mat, og de norske soldatene fikk ofte mat av
slektning er levert gjennom piggtrådsperringen. Tyskerne
undersøkte pakkene først.

Innesperringen på Trandum varte til slutten av juli.

Ovenstående er i store trekk det som undertegnede kan erindre av
virksomheten av 1. kompani IR5 i krigen i Norge 1940.

@B4 = Rena/Oslo den 15/61980

@B4 = Guttorm Gundersløkken  Ingolf Baklund

@B4 = (Sign)   (sign)

