
@O1 = Hederlige forsøk på å bli med.

@O2 = Per Smith, født 20.12.1916.

løytnant. Han begynte i 1936 som flysoldat på Kjeller i 6
måneder og søkte opptagelse ved flyveskolen og ble antatt, og
fikk utdannelsen. Sommeren 1937 skulle Sola flyplass åpnes og
Flyveskolens 13 Fokkere skulle delta i programmet.

Underveis kom de over Skiensfjorden inn i tåke opp til 1500
meter som de måtte løfte seg over. Der oppe var storm og
torden, flyene ble spredt og mistet øyekontakten som var det
eneste kommunikasjonsmiddel dengang.

Smith var heldig ved å finne en gløtte med bakkesikt slik at han
fikk kontrollen igjen med opp og ned på flyet. Litt etter fikk
han øye på et av de andre flyene med skolesjefen kaptein
Feiring og sammen fant de frem til Kristiansand og landet der.
De øvrige flyene hadde nødlandet og tre av dem ble til vrak på
forskjellige steder i Telemark og Agder.

Det ble 5 fly som vendte tilbake til Kjeller for egen maskin.

I 1939 ble jagervingen med 9 Gloster Gladiator og 4 Simithar
flyttet til Fornebu mens Speidervingen med 13 Fokkere og 7 Moth
holdt til på Kjeller.

Hele vinteren i 1940 jaktet jagervingen på fremmede fly, tyske,
over Osloområdet og utover fjorden. Men disse fløy så høyt at
ingen norske nådde dit opp.

En dag i mars 1940 opplevde vingen å måtte stille på "Parade"
for den tyske flyattache kaptein Spiller etter ordre fra
høyeste myndighet. Hele jagervingen ble presentert og
inspisert med motorene i gang på Fornebu. Flygerne som hadde
jaktet på tyske rekognoseringsfly, var meget opprørt.

Flyattache Spiller var 9. april hovedmannen i det tyske raid for
å fange Konge og regjering og som ble stoppet ved Midtskogen
hvor Spiller ble hardt såret og døde dagen etter på Hamar
sykehus.

Natten til 9. april var Smith vakthavende ved jagervingen der
mannskapene bodde i drivhusene på Oksenøen Bruk.

Den første flyalarmen gikk i Oslo kl. 0.15, da alarmen skulle gå
på Fornebu gikk strømmen, i nattemørket spredte de sine fly
rundt i utkantene uten å vite om det var nøytralitetskrenkelse
eller virkelige fiender.

Kl. 04.00 gikk flyalarmen igjen, og 7 av flyene gikk opp og i
kamp.

Ett av dem landet noe senere og hadde skutt på et tysk fly som
ikke besvarte skytingen. Snart landet de tyske i mengdevis på
Fornebu, Junker 52 og Heinkel III som ble beskutt av de
oppsatte mitraljøser og med skikkelig virkning så lenge det var
mulig til tyskerne bemannet og overtok plassen.

Da Fornebu så var inntatt måtte de 110 soldater og flygere etter
ordre ta seg over Holtekilen til Lysaker for å vente på
forsterkninger fra Garden for å gjeninnta plassen. Dette
skjedde ikke og avdelingen marsjerte Drammensveien til Akershus
som ble bombet samtidig og avdelingen ble spredt.

Smith gikk på egenhånd sammen med Austin til politistasjonen for
å få opplysninger samt søke råd. De traff bl.a. Jonas Lie som
intet råd hadde å gi. Kjeller var bombet så det var ikke stedet
å gå til.

De to dro med tog og kom uhindret til Rena hvor Flyveskolen
nettopp hadde forlatt Glomma og flyttet til Osensjøen.

De dro dit og der var rittmester Normann uten ammunisjon til
flyene, men opptatt med å arrestere lensmennene i Åmot og
StorElvdal som spioner. Det var oppbruddstemning og Smith fikk
tildelt en Fokker med beskjed om å fly den til Sverige, hvilket
han unndro seg ved å lande på sydenden av Osensjøen og overlate
den til flyeleven som var med.Han dro så tilbake til Rena, gikk
på ski over fjellet til Sjusjøen 19. april i et forferdelig
føre. På Sjusjøen var det jubel over at britene var kommet til
Brøttum. Da han dagen etter kom til Lillehammer var britene
allerede nordenfor byen, mens nordmennene sloss ved Ring.

Han kom seg til Tretten og fant overkommandoen, fikk ordre om å
rekognosere sydover med bil, møtte oppbruddet og fikk en kule
gjennom frontruten. Etter dette ble han sendt til Lesja for å
hjelpe til med å lage flyplass for de britiske fly som skulle
komme fra hangarskip.

Han kom til Lesjaskogsvatnet tidsnok til å oppleve at tyske fly
ble tatt hardt imot av de 4 britiske fly som kom seg opp før
plassen på vannet ble bombet. De seks Gloster Gladiatorfly som
ikke kom opp hadde frosset fast i isen om natten, og de brant
alle opp.

Så kom kapitulasjonen 3. mai hvoretter det ble skitur over til
Skjaak, landeveien til Otta, fikk schein til hjemreise,
lastebil til Lillehammer hvor de ble stoppet og tatt til fange
og bragt til en skole på Hamar hvor de ble tettpakket i tre
dager. Via Trandum og Oslo kom han hjem 3. juni.

