
@O1 = Forord

Denne boken som er den første av to, var egentlig ikke påtenkt.
Det begynte med Milorgrapporten for Distrikt 24 som i ett
eksemplar på 560 sider er levert Hjemmefrontmuseet i Oslo i
august 1989.

Når så rapporten om milorgområdet Åmot var skrevet, hadde den
like mange sider og derfor ikke egnet som bok for hvermann.

For å slippe å vrake stoff blir det to bøker.

Denne boken tar for seg aprildagene i 1940 og okkupasjonen, mens
Åmot Milorg/HS område 2412 kommer etterpå selv om denne
egentlig var ferdig først.

Det faller naturlig å gjøre det slik fordi begge to beskriver
hendelser og beretninger i tidsmessig rekkefølge.

Krigshandlingene i Åmot er behandlet til minste detalj i bøker
og aviser og er her tatt med i skisseform som en lettfattelig
oversikt.

Soldater i kamp er selvsagt midtpunkt i krigshistorien sammen
med marine, flyvåpen, sjøfolk og apparatet bak.

Men sivilfolk bærer også sine byrder i kampsonene og under
okkupasjonen.

Alle eldre som vi ser rundt oss i dag har opplevet krigstiden,
og hvem som helst av dem kan ha harde opplevelser gjemt i
minnet. Krigsinvalider har vi, og pårørende som har levd med
sorg og savn.

Ingen har fortalt, ikke til barn, ikke til barnebarn eller
sambygdinger. Bare noen få er blitt spurt om å fortelle, det
måtte gå 45 50 år før fantastiske beretninger kommer fram i
lyset bare ved tilfeldige samtaler og spørsmål.

Det som er kommet med her er nok bare en del av alt som folk
sitter inne med, og de kanskje mest dramatiske opplevelser er
enda ikke fortalt.

Boken dekker bare enkelte sider av krigshistorien i Åmot, og gir
seg ikke ut for å være mer enn en amatørmessig samling av
småbiter.

Tittelen "Solkors" står for den norske nasjonalsosialismen NS
som tok dette emblem i bruk fordi det var et "urnordisk
symbol". Egentlig har det forbindelse med religiøse og magiske
symboler, det finnes også i nordiske helleristninger.

Tyskernes emblem "Hakekorset" var heller ikke deres eget, det
har urgammel og ukjent opprinnelse, men verdensomspennende
bruk.

Begge symbolene med fortids nimbus ble under krigstiden påført
smak av maktsjukdom og vanære.

I stoffet er ungått jegformen. Her og der vil leseren støte på
dekknavnene "Trygve Aamot" og "Petter Brenna".

Det første i milorgarbeidet, det andre i flyktningetrafikken.

Min beste takk til alle som har fortalt.

Rena i april 1990

Leif Norberg

