
@O1 = Korporal 574/39 Dragonregiment 2.

@O2 = Olav Rødsbakken, født 24.04.1918,

gjennomgikk rekruttskolen 1939/40 og var ferdig en måned før 9.
april 1940, med grad korporal.

Han tilhørte Hjulrytterkompaniet som hadde depoter og
mobiliseringsplass på Gardermoen.

Da krigen kom møtte han 10. april på Gardermoen. Tyskerne var
der alt dagen før og avvæpnet de som møtte fram denne dag og
sendte dem hjem.

Kvartermesteren for depotene nektet å levere uniformer og våpen,
men den eldre løytnant Einar Lund fra Bøverbru tok til motmele
og organiserte utlevering og satte de fremmøtte opp i avdeling
med utstyr og sykler 14 soldater.

Uten bestemt mål syklet avdelingen samlet til Trondheimsveien og
nordover. Ved Bøn ble de innhentet av en tysk lastebil full av
soldater som ikke enset sykkelpatruljen, kanskje fordi de
trodde det var tyskere. Lastebilen svingte av mot Bøn hvor det
var samlet en stor tysk styrke.

Sykkelavdelingen dro videre til Eidsvoll hvor de støtte på 1.
Gardekompani som sto i stilling til forsvar og der ble de tatt
imot og innlemmet som ordonanser og forpatruljer.

Så ble det forflytning til Minnesund hvorfra de fikk speider og
rekognoseringsoppdrag på østsiden av Vorma, men uten å møte
tyskere.

Etter flere forflytninger nordover havnet avdelingen på Ring
hvor de kom i harde kamper 19. 20. og 21. april foran
Lundehøgda.

1. Gardekompani under kaptein Hagstedt ble satt inn ved
riksveien hvor de første 2 tyske angrepskiler ble avvist med
store tap. Dette førte til at generalløytnant Pellengahr måtte
endre taktikk og sette inn omgående angrep i flankene.
Rødsbakkens avdeling ble flyttet til gårdene Sæter og Lier
oppe i lia, hvor flere angrep ble avvist til dels i nærkamp.

Under det siste angrep med bajonetter ble hans sidemann skutt
gjennom brystet, likeså falt løytnant Holmsen like ved. Selv
fikk Rødsbakken streifskudd gjennom uniformen over venstre
skulder før avdelingen trakk seg ut på grunn av tyske
avdelinger som angrep bakfra.

Rødsbakken er nevnt med heder i boken: Kampene i Norge, ved
Andreas Hauge side 256, og det er derfra noen ord her er tatt
med.

I kampene om Lundehøgda mistet 1. Gardekompani hvor Rødsbakken
var inntatt, 8 falne, 14 hardt sårede og et stort antall
lettere såret som ble behandlet av avdelingslegen.

Forsvaret av Lundehøgda ble kostbart for bataljonen Torkildsen,
Styrken falt fra 52 befalingsmenn og 523 mann til 25
befalingsmenn og 191 mann etter 48 timers kamp.

Mens kampene pågikk var tyskerne helt fra seg av raseri, bar seg
ad som ville, hujet og skrek, ødela innbo og skjøt inn i husene
og ned i kjellere, håndgranater detonerte overalt, og tyskerne
gikk hardt fram mot sivilbefolkningen på gårdene, 23 sivile
hvorav 1/3 del kvinner og et 3 års barn ble skutt eller
henrettet enkeltvis eller samlet, også i kjellere hvor de hadde
søkt ly for kuler og granater. En av mennene ble bare såret og
overlevet massakren og kunne fortelle om det slik det skjedde.

For Rødsbakken ble det etter kampene rykkvis tilbaketrekning til
Dombås og Aandalsnes og Langfjorden da kapitulasjonen kom 3.
mai.

Der oppe traff han slalomløperen Tomm Murstad som hadde vært mye
på Rena i Renabakken, han kjente noen av tyskerne fra renn ute i
Europa tidligere. Han hjelp til med å forklare hvem av
krigsfangene som var jordbruksarbeidere, for slike ville bli
frigitt for hjemreise før de andre. På den måten kom han hjem
allerede 15. mai 1940.

Ved innlevering av uniformen og effektene, ble den tyske som
foresto dette så interessert i kulehullet i uniformsjakken at
han lot Rødsbakken få ta den med hjem.

