
@O1 = Dagligdagse episoder.

@O2 = Sulten tysk soldat.

Onsdag 24. april 1940 mens de tyske troppeforflytninger enda
passerte Rena, kom en tysk soldat til Mostuen i Arnestadgrenda
og banket på hos Nils Arnestadsveen.

Han bad om mat og av det han tegnet på et papir i form av en
gris var det tydelig at han ønsket seg fet mat.

Med de spåkkunnskaper som fantes i huset kom det for dagen at
han som straff for en aller annen udugelighet var blitt satt ut
av sin avdeling og plassert som vakt på jernbanebrua over Skynna
ved Sorknes, og der måtte han tydeligvis være glemt.

Som antydning til løsning ble nevnt at han kanskje kunne dra til
Sverige som nøytral. Tyskeren forsto forslaget men fikk forklart
at han ikke turde fordi hans familie i Tyskland ville komme til
å lide for det. Men tyskeren fikk mat, og de så ham ikke
siden.

@O2 = Velbrukt grensesonebevis.

Grensepolitiet kontrollerte grensesonebevis i kinokøen en kveld
ved slåttonntider i 1942.

Der var også Ole Mariussen, og han fant villig fram sitt bevis
som til vanlig hadde plass i samme jakkelomme som pipe, tobakk
og fyrstikker. Beviset ble ikke godtatt, og han fikk beskjed om
å møte på lensmannskontoret dagen etter kl. 10.00 for å få
utstedt nytt.

Han måtte dra til Rena i frokostpausen i slåttonna og meldte seg
for politikonstabel Bongart. Denne så på beviset og sa: "Hvem
skal greie å lese dette da, Mariussen?"

hvortil han svarte: "Det må da full døkk greie lell det er da
døkk sjølve som har skrevi det."

@O2 = Davidstjernene på godshuset.

En gang på høsten 1942 kom et par håndverkere fra Hamar til Rena
jernbanestasjon og gikk igang med å rive vekk et vindu i hver
ende av godshuset.

Oppe under mønet på tverrveggene var fra bygningens oppførelse
plassert et vindu med sekstakket stjernefassong med sterke
hvite kanter, og i størrelse ca. 130 cm. mellom ytterkantene.

Vinduene som pyntet den enkle stilrene bygningen var av samme
fassong som Davidstjernen.

Da jernbanebetjeningen spurte hva dette skulle bety, ble det
svart at det var de selv som hadde bedt om fjerning av
vinduene.

Man forsto at en eller annen lokal nsstjerne hadde oppdaget
jødestjernene, og at det ikke passet seg at statens eiendom
hadde et slikt forsmedelig symbol i begge ender, synlig for
alle som reiste med toget.

Vinduene var nok laget mer som pynt enn lystilførsel for en rund
lysåpning i midten var bare cirka 40 cm. i diameter.

Godshuset var den gang et pent bygg, det er senere gitt to
tilbygg mot syd og ett mot nord. Det siste er fjernet, men de
to i sydenden har gjort godshuset til en bygningsmessig
bastard.

På nordsiden som nå er den gamle igjen, er enda i dag tydelige
konturer av Davidstjernen.

Bilde av sydveggen er gjengitt i beretningen om vedtrafikken
1942.

