
@O1 = Borgervakt.

@O2 = som gissel i tilfelle sabotasje.

Høsten 1943 i september var wehrmacht og alle norske NS organer
oppskremt av engelsk radio som oppfordret til
sabotasjehandlinger mot norske bedrifter og kommunikasjoner i
dagene fra 25. september og utover.

Sjefen for Gestapo på Lillehammer ga 2. oktober 1943 ordre til å
opprette borgervakt til bevoktning av wehrmachts
tilførselslinjer, og da særlig jernbanebruer.

Lensmannen i Åmot Mathias Gjertsen organiserte v/politikonstabel
Thomas Bongart innkalling av jøssinger til borgervakt på Åsta og
Hovda jernbanebruer. Steinvik jernbanebru hørte inn under
Storelvdal. Det ble sendt skriftlig innkalling til spesielt
utvalgte jøssinger som skulle ha vakter à 4 timer og 2 ganger i
døgnet i en 8 dagers periode.

Som vaktstue var patentkoie plassert ved bruene, og da døgnet
krevet 6 vakter og 2 mann på hver, var det ikke tenkt på plass
for søvn.

Folkene måtte derfor delvis reise hjem i de 8 timene mellom
vaktene. Innkallingen gjaldt som reisetillatelse fra hjemmet
til vaktstedet og var det nødvendig med drosje på egen
bekostning, skulle en slik tur gå foran andre.

Ordningen krevet 6 mann pr. uke på hver bru, men det var ved
siden av bryderiet også en glede for politikonstabelen å plukke
ut folkene. Han fikk også gode forslag av ivrige hjelpere.

En borgervakt heftet med livet for sikringen av den strekning
som skulle bevoktes. Det var allikevel innlysende for en slik
vakt at ingen sabotør ville gjøre anslag mot en bevoktet bru,
det var jo milevis av skinnegang og penseanordninger mellom
bruene.

Ettersom tiden gikk ut 1943 og vinteren 1944 var det ansett som
en æresak å ha vært på borgervakt, det ble også litt sosialt
samvær ut av det, vennskap også.

Noen timer ute i hard vinterkulde med dårlig fottøy kunne være
lange og særlig fordi en stadig var sulten, og alt stål i brua
og baneskinner hadde oppmagasinert all den kulde som vinteren
ga, det var en bister opplevelse. Årvåkenheten gikk mest i
retning av den tråkka i snøen der NS politikontrolløren gjerne
dukket opp.

Leif Norberg begynte så smått å føle seg forbigått da han
endelig ble innkalt på vakt 10. 17. januar 1944 på Åsta. Han
fikk 3 dager på Hovdbrua noen uker senere.

Ordningen sovnet av i mars 1944.

Som et kuriosum kan nevnes at Haagen Skramstad som var vakt en
uke på Åsta bru omkring 25. januar 1944 akkurat ett år etter
deltok med Dobloug, Graven i aksjon med spregning av samme brua
25. januar 1945 med full stans av Rørosbanen i 6 dager.

Faksimile nr. l4

