
@O1 = Tysk bakholdsangrep på Hovdmoen.

@O2 = Herlaug Magne Lunde, født 08.09.1916,

Arneberg, var soldat i Naughs kompani som var siste avdeling
nordover fra Rena tidlig på morgenen 22. april.

Soldat Lunde var en av 15 i fenrik Thv. B. Liens etterspiss som
skulle dekke kompaniet.

På veien nordover Hovdmoen kom en norsk soldat på ski fra skogen
og ble tilsnakket, ville ikke oppgi hvem han var og gikk inn i
skogen igjen.

4 km. syd for Hovda elv kom et lite speiderfly med tyske tegn
over dem og vugget med vingene. De tenkte ikke over at dette
kunne bety noe.

De nådde strekningen der vegen var sperret med nedhugne trær 3.5
km syd for Hovda, og de 15 delte seg på hver side av veien ut i
snøen og fulgte en tråkke som var laget av kompaniet foran.

Lunde var en av de som gikk på østsiden sammen med Alvin Stefan
Gjølstad som hadde maskingeværet sammen med Knut Anders Stolpe.
Kommet litt forbi der sperringen begynte, ble de beskutt bakfra
med geværer og maskinpistoler av tyskere som hadde gjemt seg
inne i trekronene av felte trær. Det ble også kastet
håndgranater. De besvarte skytingen, Gjølstad fikk satt igang
maskingeværet.

Lunde ble såret med en gang, først i låret og så i en arm, og
han falt overende i snøen, en av kameratene tok sekken og
geværet og han klarte å komme seg litt videre.

Han så at Gjølstad ble såret under skytingen, og at han
fortsatte til han antagelig fikk forkiling, og Lunde oppfattet
at tyskerne konsentrerte seg om maskingeværmannen som ble
sterkt beskutt med gevær og maskinpistoler, likeså ble det
kastet håndgranater rundt dem. Der falt Knut Anders Stolpe
samtidig.

På vestsiden var det kamp, men Lunde var for opptatt med sitt
til å følge med, men der falt Edvin Adolf Sørlie.

De andre i avdelingen skjøt seg ut av trefningen, tyskerne holdt
seg i ro i sperringen til det hele var over.

Da det ble rolig ble Lunde og Gjølstad tatt vare på av tyske
sanitetsoldater som var sammen med tyskerne som kom sydfra og
tok fatt på å rydde sperringene ut av veien. Han oppfattet at
Gjølstad var alvorlig såret der de lå i snøen i lang tid før de
ble flyttet og plassert i hver sin bil. Selv ble han satt i
baksetet i en Ford Tmodell som tyskerne hadde konfiskert og
tatt med.

Det var også en såret tysker som ble tatt spesielt vare på. Han
tror at han ble kjørt sydover senere enn Gjølstad og den tyske
sårede, de kom direkte til Elverum sykehus.

Hans bli stoppet like foran en kanon som var plassert midt i
veien like sønnenfor. Kanonen skjøt mot åsen nord for Hovda og
det var en hard påkjenning med alle de kraftige smell med
kanonløpet like over bilen.

Omsider ble han kjørt til lasarettet på Kirkeberget, bygningen
var brent i taket 8. april, han var der noen dager til han kom
seg og det var mulig å få sivil transport til Skarnes hvor han
den gang hørte hjemme.

På lasarettet kjente han ingen, med ved siden av bestyrerinnen
var en pleierske som også skulle være friserdame.

