
@O1 = Diderich C. Møystad kritiserer

Diderich C. Møystad skrev i Stockholm 21. 26. april 1945 et brev
over 7 sider til FO IV v/oberstløytnant Bjarne Øen der han
retter flengende kritikk over disposisjoner som er foretatt
etter at han selv med stab gikk ut av landet 20. august 1944.

"Trygve Aamot" har først 43 år etterpå fått se brevet. Det er
bare å beklage at DCM gikk fra borde istedenfor å gå i dekning
med noen medarbeidere for å fortsette styringen selv.

Brevet har fire hovedpunkter. En kort kommentar kan for ordens
skyld tas med her nå i ettertid.

@B2 = 1.  Delingen av distriktet. Det første D 24 hadde en
arealmessig utstrekning på 255 x 120 km. som vil si 8 ganger D
25 eller 6 ganger D 23. Som nevnt tidligere burde DCM fått en
sjanse til å bli

rådspurt eller gitt innflytelse, han hadde jo bygget
organisasjonen. Men hvilke alternativer ville han ha kunnet
stille opp? Med hensyn til pionersjef, så fungerte "Breili's"
etterfølger Thor Waal i virkeligheten både i D 24 og D 26 til
frigjøringen.

@B2 = 2.  DCM ser utnevnelsen av Leif Norberg "Trygve Aamot" til
Dsjef som "et feilgrep som rimeligvis vil få sine følger".

Til dette anføres at denne var tidlig i 1944 blit spurt om å gå
inn som avsnittsjef 241, men at han frarådet det fordi han var
for lite kjent og ikke hadde tilstrekkelig bevegelsesfrihet.
Derfor er han ikke skikket.

Til det er å si: Dette gjaldt mens han enda hadde sivil status,
var opptatt av å bygge sitt område ferdig, og dertil forestod
Milorg's RenaRuta.

Etter at han gikk i dekning 15. august 1944 og hadde etablert
celler til støttepunkter, var situasjonen en annen. Derfor fant
han å kunne ta imot utfordringen. Men han bad ikke om dette
verv. Alle nederlag og katastrofer som inntraff har han tatt
ansvar for.

Med nesten ferdig utbyggede områder, som måtte bevares intakt,
samtidig med at rassiaer var en stadig trussel etter celleras
og andre nederlag var det neppe noen annen løsning i øyeblikket
enn fjernstyring av virksomheten.

Dertil kom tildeling av junioroffiserer for beskyttelsesmålene,
og etablering av "Base Orm" som en militær avdeling til støtte
og som overordnet organ for tre distrikter. Med sine
forbindelser måtte da DCM ha kjennskap til disse nye positive
trekk i bildet.

@B2 = 3.   Cellene og gjennomgangstrafikken var arbeid i felten.
Skrivebordsteorier om dette hjalp ikke mot slike årsaker som
førte til celleras og som egentlig berodde på rene
tilfeldigheter.

I vårt tilfelle var årsaken noe så enkelt som en elghund som
fikk teften av og trakk på cellelukt nedover lia istedenfor å
lete etter elg. Celleras forekom også andre steder i landet og
i nabodistrikter.

@B2 = 4.  Distriktets "velordnede arkiv" tok DCM med til
Stockholm og leverte på anmodning i MI 4.

"Trygve Aamot" fikk anledning til å studere de papirer som
trengtes for kjennskap til områdene, men ingen ting ble fjernet
eller brent. Etter frigjøringen fikk DCM sitt arkiv tilbake med
alle papirer på plass.

