
@O1 = Uventet prøvemobilisering i Åmotområdet påsken 1942.

En av "Trygve Aamots" kontakter på Hamar den yngste av dem,
tilkalte ham 26. mars 1942 til Hamar og la frem den
sensasjonelle beskjed at invasjon i Norge ville skje onsdag 8.
april altså like etter påskeuken.

De saker som de to hadde samarbeidet om tidligere, slikt som
matforsyning, uniformsanskaffelse og endel informasjons og
propagandamateriale, hadde underbygget tillit til at mannen
ikke drev med fantasiprosjekter.

Saken var så alvorlig at "Trygve Aamot" lot gå ut til
gruppesjefer at prøvemobilisering skulle iverksettes om kvelden
den 7. april som en stille varsling om alarmberedskap til de
tilsagte mannskaper i alt cirka 90 mann og 8 stabsmedlemmer.

Han holdt møte med nestsjefen Hågen Skramstad "Heidi Skavern",
Olav Bolstad "Gustav", Nils Ulvevadet "Persen", Brede Thurmann
"Breili" og Guttorm Gundersløkken om kvelden den 27. mars. Det
var enighet om å lytte på alle radiomeldinger fra London,
likesom "Trygve Aamot" skulle forsøke telefon til en av de
andre kontakter på Hamar som han ikke navnga da. Alle syntes
saken var tvilsom.

"Trygve Aamot" ringte Haakon Holmboe og avtalte besøk tirsdag
31. mars for å snakke om løypesamarbeidet Skramstadsetra
Mållia, og han tok morgentoget.

Det viste seg at Holmboe intet visste om invasjonsplaner, og
beroliget med at betenkelighetene på Rena var riktig reaksjon.

En invasjon ville ikke bli varslet til noen på forhånd, aller
minst til folk på så lavt plan i Milorg inne i landet.

"Trygve Aamot" reiste hjem og fikk avdramatisert saken,
gruppesjefene fikk beskjed, men bare lagerførerne skulle se på
alarmen som en kontroll av samband fra ledelse til mannskaper.

Som en slik kontroll hadde alarmen virket helt ut til siste mann
og ingen hadde stilt spørsmål eller røpet nysgjerrighet.

Torsdag 9. april ringte kontakten som var foranledningen til
alarmen, en beskjed som tydet på at han måtte være kommet i
faresonen.

I rapporten D 25 Hedmarkregionen står å lese på side 4, 1942:
Innen Milorg var den vesentlige sensasjon prøvemobiliseringen i
Østerdalen ved påsketider. Det hele var satt i scene av
uansvarlige elementer, som hurtig ble "pakket inn" og
eksportert.

Dette hendte like før det første møte med Ukkaren "Leif Jensen"

@O2 = Prøvemobilisering i Åmot.

Som kuriosum hitsettes et par sitat fra Tore Gjelsviks bok

Hjemmefronten:

Side 92: "I en rapport i 1942 skrevet av en av lederne i Arendal
heter det: I mars måned fikk vi beskjed om at invasjonen ville
komme i begynnelsen av april".

og på side 93: "Sjefen for StorOslo vernepliktig kaptein Carsten
Lütken på et grensemøte med folk fra London hadde fått vite at
de allierte planla invasjon fra ca. 1. april 1942"

På side 96 nevnes episoden med prøvemobiliseringen i Østerdalen
tatt ut av Holmboes rapport om Hamar Hedmark organisasjonene.

Det kan være nærliggende å spørre om Åmotområdets yngste kontakt
på Hamar snublet over noe i sammenheng med det andre har kommet
bort i.

Kanskje kan det ha vært snedige opplegg for provokasjoner for at
millitære grupper skulle røpe seg.

Men faktum er at det var alminnelig mening og et naivt håp om
engelsk invasjon ved de tider.

Raidene ved Måløy og Leine og stadige besøk av kommandosoldater
i kyststrøkene kunne gi næring til slike tanker.

