
@O1 = Første tur til Stockholm

Johan Nerdrum "Trond" i MI 4 sendte signal om at "Trygve Aamot"
var ønsket til konferanse i Stockholm.

I cellelaget "Revehiet" ble det avtalt at fire mann kunne gå til
"Gjestgiveriet" for henting av utstyr som "Trygve" regnet med å
ha med tilbake, og det ble tatt sikte på 9. og 10. oktober
1944.

"Trygve gikk den vanlige veien sydover og besøkte
"Gjestgiveriet" for å si fra om reisen og om fire mann som
ville komme 9 10. oktober. Samme dag var en huggorm full av 11
unger tatt på koietaket, kommet opp over den store steinen koia
var bygget mot.

Han gikk til grensen lørdag 23. september og måtte gjennom den
vanlige prosedyren, ble registrert som flyktning 27. september
på Kjesæther. Fikk rask behandling og sendt til Stockholm hvor
han ble møtt av Nerdrum "Trond" om kvelden den 28. september
til prat og mat på en intim restaurant, plassert på hybel hos
Chr. Thomassen, en venn fra Hamar som var etablert. "Trygve"
måtte bo illegalt inntil han fikk oppholdstillatelse i
hovedstaden.

Han møtte fredag 29. september på kontoret i Mi 4 og hilste på
de av personalet som han ville ha med å gjøre der.

De første dagene gikk med til å gi alle muntlige rapporter,
reparere en tann som var slått i stykker, søke om
oppholdstillatelse både i byen og en for grensetrakten av
hensyn til hjemreisen for en måned.

Han fikk lommepenger kr. 50. og dress med frakk for ikke å
stikke seg ut i byen og på tog tilbake.

Han lærte seg å gå på Sturebadet med dampbad, badstuer og
svømmehall samt en mengde bastante kvinnelige betjenter som
hovedsaklig masserte velfødde eldre Stockholmere.

Han leverte undertøy og klær for vask og rens i en liten affær
og det var med stor undring de unge damer håndterte
skittentøyet som sikkert var det verste de noen gang hadde
fått inn.

I Mi 4 fikk han bekreftet at "Oskar Nymoen" for tiden fungerte
som sjef for D 24.

Han forsto også at Einar Gundersrud "Jonas" måtte ha vegret seg
over tilbudet om å bli avsnittsjef for 24.1 og at han var mer
innstillet på å arbeide i sin egen gruppe og i området Elverum
24.11.

"Trygve" fikk en dag spørsmål om å gå inn som avsnittsjef, 24.l
Elverum, Storelvdal, Åmot og Sollia.

Han fortalte at han en gang om våren 1944 var spurt fra D 24
v/Sven Berg "Folkestad" om han kunne tenke seg å forestå
avsnittet. Likeså at han hadde sagt nei fordi han følte ansvar
for endelig utbygging og mer instruksjon i eget område 24.1.1.
Videre at hans sivile status ikke gav nok bevegelsesfrihet til
å administrere hele strekningen over 200 km. Elverum Sollia.

I dag var situasjonen en annen, han hadde et område som var
bortimot ferdig oppsatt og med solide folk i ledelsen, Hågen
Skramstad, "Heidi" som sjef og cellemannskaper med Olav Bolstad
"Gustav" som stabsjef.

Videre hadde han nå fra dekning en friere anledning til å bevege
seg illegalt hvor som helst.

Han hadde "Jonas" som kontakt til Elverum 24.1.1, god
forbindelse mellom cellene i Åmot og "Gjestgiveriet".

Han fikk utlånt det arkiv for D 24 som D.C. Møystad hadde tatt
med og levert i Mi 4. Med gjennomgåelse av områderapporter som
forelå fra før august 1944 fikk han såpass kjennskap til
oppsetninger og målsetting med status, at han fant det mulig å
ta imot tilbudet, særlig fordi det nå var lysere utstikter til
leveranser av utstyr og våpen over Sverige. Rapportene viste
også at Storelvdal og Sollia holdt tritt med de to sydlige
områdene.

Han sendte brevkort hjem til Rena, slik at all verden skulle
vite athan var flyktning i Sverige og ferdig med Norge.

Det ble fra Mi 4 tilbudt pengebidrag til underhold for cellene
og for de familier som satt hjemme i Norge med mannen "på
skogen" eller som Milorgsoldat på utdannelse i Sverige.

"Trygve" satte opp liste over slike mannskaper, og det ville
dreie seg om ca. kr. 10.000 pr. måned foreløbig.

Nye direktiver ble tildelt og lest og lagt i bagasjen for
hjemtur.

Våpenpolitikk ble diskutert og mulighet for lagring i Sverige
til senere oversendelse var et tiltrekkende alternativ til
flylaster som kunne mistes under en usikker fremtid.

Han hadde samvær med Renolen som i all hemmelighet ventet på å
gå til England, det var bruk for jurister i den norske
administrasjonen der borte. Han traff Sverre Østhagen som hadde
svensk litteratur å gi bort til orientering om krigsutviklingen,
og alternative muligheter for avslutningen og tysk sammenbrudd.

@B2 = Søndag, 08. oktober 1944  var han sammen med Renolen på
besøk i Uppsala hos Harald Muur og Johnny Aarflot i
Folkunggatan 8 C Svartbekken. Fikk opplysninger om de norske
leirene, utdanning, polititropper, kategorier mannskaper,
prinsipper for plassering i militær utdannelse, sivilt arbeide
i skog og jordbruk rundt omkring i Sverige.

@B2 = Mandag, 09. oktober 1944  avreise kl. 08.00 fra
Sentralbanestasjonen, togbytte i Krylbo med smugtitting for å
forsikre seg om at alle de verdifulle kofferter med utstyr ble
riktig flyttet over på neste tog.

Til Malung, endestasjon, ved kl. 17tiden, etter avtale så han
etter Calle Carlstam bak et lagerhus, fikk pakket bilen full og
dro til litt syd for bebyggelsen Knappen, fremme kl. 21tiden,
kofferter kastet av i veikanten i mørket, skiftet klær, bar
lasten med metalltunge kolli ned til løa i grensegata og gjemte
i høyet. Et par håndtak røk i stykker under operasjonen.

Hentet pistolen hos Arthur Larsson og gikk inn i Norge.

@B2 = Tirsdag, 10 oktober 1944   kom tidlig om morgenen til
"Gjestgiveriet" hvor mannskap fra "Revhiet" ventet: Nils
Ulvevadet "Persen", Dagfinn Vangli, Svend Buen og Olav Bolstad
"Gustav".

Orienterte om erfaringene til "Jonas", drøftet samarbeidet om og
kontakt til Elverum, leverte kr. 4.000. til celle og område
2411, som underhold i tiden 15. september til 25. oktober 1944.

Leverte til "Gustav" fra Åmot 2412 kr. 2.000. til underhold av
familier til celler 2412 A og B kr. 1.750., likesom kr. 2.150.
som var gjeld for forsyninger og en okseskrott, mens "Trygve"
beholdt kr. 100. til egne reiser i avsnittet.

Går med cellekarene tilbake til løa i grensegaten og pakker for
bæring nordover 150 kg. ialt, 30 kg. på hver med våpen,
vindjakker, kjängor og luer. Natterast noen timer på bakken syd
for Enberget.

@B2 = Onsdag, 11. oktober 1944  bærer til Ormåsen, natterast i
koia, utdelt en dram brun rum fått i presang av
Englandsavdelingen ved Mi 4. "Trygve" hadde mistet en del
kondisjon under byoppholdet, han var blitt forkjølet også.

De nye lommelyktene uten batterier, med håndklemme til å presse
en innebygget dynamo som gav lysbølger i takt med håndarbeidet,
var et fint hjelpemiddel under nattmarsjene.

@B2 = Torsdag, 12. oktober 1944  går over Ulvåbrua, Nysetra,
Kallbrenne, Fuglbergsetra hvor meldeboksen ble sjekket i leet
nord på vollen. Over Grasbergsetra og til "Revehiet" kl.
19tiden.

@B2 = Fredag, 13. oktober 1944  Celle "Revehiet". Det var kommet
beskjed fra områdesjefen i Åmot, Hågen Skramstad, "Heidi" som
vil ha "Trygve" med til Stensjøen for møte med representant for
"Grebe"snarest.

Mannskapet gikk gjennom utstyr og våpen som var båret opp i går.
Til celle 2412 B "Ørneredet" ble tatt ut for brødrene Vangli,
Martin, Dagfinn, Sigmund og Polmar, samt Nils Ulvevadet
"Persen", Martin Svendsen og Svend Buen:

2 stengun, 3 lugere til de som ikke hadde fra før, 10
vindjakker, 10 par kjängor, luer, lykter, ammunisjon, sukker og
andre matvarer.

Kontrollerer og prøver våpen:

@B2 = Stengun  brukbare nr. 60607, 15760, 25618, 36579 og 336.
Ubrukbare nr 9764 og 669073 som går for mye til høyre, disse
rettes opp av Oscar Ulvåen som var altmuligmann.

@B2 = Lugere   nr. 914 har skadet utdrager og er ubrukbar, mens
nr. 5676 og 1441 rettes opp av Oscar Ulvåen.

Sykkelen tilhørende "Trygve" er plassert ved Nysetra for felles
bruk til og fra Rena.

"Trygve" drar om kvelden til Rena og får kontakt med Ingeborg
Ertzaas på kontoret, hun ringer rundt og får svar at både
"Heidi" og "Bjørnen" er borte denne kvelden.

Leverer pakker med småbarnstøy fra Sverige som skal bringes til
fru Renolen og Alfhild Norberg.

Han får kontakt med Sven Sjølie som rapporterer rolige forhold
og intet nytt, får beskjed om å si til "Heidi" at "Trygve"
venter ham v/ hjelp av "Perssønn" til "Revhiet".

Så dro "Trygve" tilbake til "Revhiet" og kom frem ved
05.30tiden.

@B2 = Lørdag, 14. oktober 1944  "Heidi Skavern" kommer for
første gang til "Revhiet" med "Perssønn" som los. De kom over
Oskjølen Lisetra.

"Perssønn" gikk tilbake med nytt utstyr og forskjellige ordrer
til Haugedalsgruppen, han fikk vindjakke, kjängor, lue,
ryggsekk og en luger pistol.

Ekspedisjonen starter på ettermiddagen i regn til løa i
grensegaten etter resten av utstyret som lå igjen. Olav Bolstad
"Gustav", Olav Rødsbakken "Røyskatten", Svend Buen og Martin
Svendsen. Regner med hjemkomst onsdag 18. oktober på kvelden.

Får tillatelse til å kontakte "Gjestegiveriet" hvis nødvendig i
dårlig vær, ellers overnatting i friluft og i Ormåskoia.

Turen til grensen er omkring 70 km. og tar minst 13 timer i ett
strekk uten last og overnatting for uthvilte folk i god
kondisjon.

Skal en gå i mørket og ta hensyn til folk på setrene og med last
på 30 kg. vil hjemturen ta over 30 40 timer to døgn.

Karene hadde med 2 hestegrimer og en fiskestang som kamuflasje
for uforsvarende møte med skogsfolk på sydovertur på hjemtur
med last måtte møte med uvedkommende for all del unngås.

"Heidi Skavern" og "Trygve Aamot" startet for Stensjøen 60 km.
på ettermiddagen. De gikk hver sin vei fra "Revhiet", "Trygve
til sin sykkel ved Sysetra, mens "Heidi" hadde sykkel ved
båtplassen Almehølen Søndre Osa.

De hadde avtalt møte på Skramstadsetra og traff hverandre i
stappmørke og regn ved 03tiden og gikk med pumpelykter til
Stensjøen hvor de ankom i snøsludd.

@B2 = Søndag, 15. oktober 1944  kl. 07.45, etter avtale med
"Heidi" skulle "Kyllingen" og kanskje flere fra "Grebe" komme
til møte i en eller annen anledning som han ikke visste
bakgrunnen for.

Hele søndagen ventet de forgjeves i "Fleskekassa" en liten
fiskebu som "Heidi" eide, uten ved og fyring, mens regn og
sludd vekslet utenfor.

Kl. 22.00 var møtetiden forlengst omme og de tok fatt på
tilbaketuren til bygda i et ufyselig vær, kom frem på
morgenkvisten. "Heidi gikk hjem, men "Trygve" banket på hos Ola
og Jenny Thingstad "Komponisten"og fikk noen timers søvn, mens
klærne ble tørket.

Jenny var flink småbruker mens Ola var fabrikkarbeider, der var
kuer og ungdyr, kjøttmat og mjølkemat og Jenny var en
fortreffelig kokke og matmor, og hadde stor glede av å dele med
sultne lasaroner som ikke sparte på å brukre gjestfriheten.

Faksimiler

