
@O1 = Ikke sov i egen seng hjemme.

@B2 = Onsdag, 02. august 1944.  De to siste dager er flere
arrestert av grensepoliti og sikkerhetspoliti i forbindelse med
tyveriet i Samvirkelaget og rømmingen fra arresten.

På ettermiddagen dro "Trygve Aamot" i egenskap av flykningelos
"Petter Brenna" til Skramstadsetra, Holesetra, Djuposet over
Åsta til Nysetra 3 km. sønnenfor til møte med en sending
flyktninger, den siste før en pause i ferietiden.

Møtet skjedde kl. 22 i mørket, det var bare fem av dem, og de
var i rimelig bra kondisjon. "LilleRolf" selv var Oslolos og
dro ensom hjemover, etter at avtale var gjort om kontaktkode
for sendinger etter ferien.

Følget gikk i ett strekk uten hvil skogleies vestenfor Åsbygda,
nord for Arnestadgårdene og Sorknes til Rusten hvor båten var
klar som vanlig, rotur i to puljer til Almesvea, videre til
Øglesjøene ialt 35 km. hvor de var fremme ved 08tiden torsdag
og traff Olav Rødsbakken "Røyskatten" i vestenden av
Veslesjøen. Han skulle følge til Osdalen, Fabros hvor Nils
Ulvevadet "Persen" skulle bringe til Arnt Heien i Volfeltet som
hadde siste etappe. "Petter Brenna" rodde båten tilbake til
båtstøa ved Rusten. Samme dag ble Tollef Bekken og Petrine
gift med Erling Bekken arrestert i Bekkelaget.

@B2 = Torsdag, 03. august  fortsatte rassia i Bekkelaget hvor
Asbjørn Bekken ble tatt og i Øglegrenda med tre brødre
Svenningsen.

Milorglederne som bodde innenfor Rena fant seg provisoriske
natteleier i omegnen da det nå fort kunne hende at et navn
uforvarende kunne bli nevnt. "Trygve Aamot" gikk til kinoen
etter midnatt og sov i maskinrommet hvor det var vindu ut til
et tak over inngangen til vaktmesterboligen.

Selvsagt var en på arbeid og i dagslys her og der, og det var
ikke noe mindre risikabelt enn å sove hjemme om natten.
Forskjellen var allikevel at om dagen kan en se seg rundt og
kanskje rekke å få et vink tidsnok til å ta en sjanse på å
stikke seg vekk. En vil da være påkledd om dagen, tatt på senga
uten klær og uten lov til å kle på seg er en liksom sjanseløs.

@B2 = Fredag, 05. august   ble Svenning Svenningsen arrestert på
Almus og skutt i hoften av grepo Levernes med håndjern på, tross
det ble han sparket og slått på gårdstunet før de førte ham
vekk. Han må ha gjort kraftig motstand, han var Milorgmann.

Denne dagen ble tre andre Milorgmenn tatt, Medvin Søberg i
Åsbygda, Thorleif H. Brænd i Haugedalen og Johan Karlsen,
Valmen. Likeså seks andre over hele bygda, og av dem Karlsen's
sønn Oddmund.

@B2 = Lørdag, 05. august  Fra helgen skulle det være ferie for
flere av mannskapet i Renolen og Bugge og "Trygve Aamot" dro
med familie på tog til Hamar, buss til Mesnalien hvor Alfhilds
tanter hadde hytte. Selv der fortsatte han å holde øyne og ører
åpne når det passerte biler og busser på veien.

Etter en uke reiste han hjem for å ta vare på vinterforsyningen
av multe i Osdalsfjellet, familien ble igjen. Hjemme på kvelden
lørdag 12. august kikket han kort innom, traff Sven Sjølie som
fortalte at det var rolig de siste dager selv om Kåre Johansen
på Øgle var arrestert samme dag. Han gikk til kinoen og la seg.

@B2 = Søndag, 13. august   syklet han rundt og kontaktet Alf
Bekkevold og fikk alle nyheter om arrestasjoner og at ingen
sensasjoner om Milorg var nevnt. Videre til sin onkel i
Rugsvegrenda med litt mer reserveutstyr i depotet han hadde der
i tilfelle rask rømming hvis han klarte å komme unna. Han syklet
til Åsbygda og traff områdenestsjefen Hågen Skramstad "Heidi
Skavern" og de fant at nå må all virksomhet ligge rolig, ingen
instruksjon eller unødvendige bevegelser av noeninntil videre.

Det ble fortalt om mye tortur, men foreløbig virker det som
jakten gjelder alminnelig våpenbesittelse, ikke organisert
motstandsarbeid. Thorleif H. Brænd som hadde stått for mengder
av våpen for Milorg skulle ha medgitt 3 geværer som han hadde
gjemt uten spesiell mening med det. Han skulle være ille
tilredt.

@B2 = Mandag, 14. august  søkte "Trygve Aamot" lensmannen om
reisetillatelse for Osen på multetur og ferie.

Tirsdag 15. august   gikk han ved kl. 09tiden til
lensmannskontoret for å hente reisetillatelsen. Utenfor var
grepofolk, Haugen, Strand, Løvli og Kjellvang som sikkert
ventet på sjefene Bloemen og Stordahl, disse var kanskje sent
ute etter nattens eskapader med brennevin og kvinnfolk.

Berit Skipperud hadde tillatelsen klar og ønsket god ferie. Han
måtte passere banden utenfor en gang til, gikk uanfektet forbi
men frøs på ryggen da han hadde dem bak seg. Ingen ting hendte,
han pakket det han trengte av klær og bærottinger og tok bussen
kl. 10.00. Kom seg videre fra Osen med varetransport oppover
Osdalen til Bekken, og til skogs mot ØvreBekken 5 km.

Han fikk bo i Stenersens hytte på setra hvor hans arbeidskamerat
allerede hadde bodd noen dager, Gustav Karlstad. Det var
meningen at han skulle sitte på med lastebilen hjem når
multeottingene var fylt. Karlstad hadde gjort seg ferdig og
slappet av med lediggang på setervollen.

Ettersom "Trygve Aamot" ikke følte seg trygg, avtalte han med
Gustava og Martin Floden at hvis fremmede spurte etter ham så
bodde bare Karlstad i hytta, men de skulle ikke nekte at han,
"Trygve" var på bærsanking.

Om ettermiddagen ved tilbakekomst ville han vente utenfor
setervollen til han fikk tegn om at intet galt var på vei. Han
dro samme ettermiddag til Sutarusta og plukket en halv otting
fin bær, og i fjellet krydde det av folk, det var et særskilt
fint bærår.

Dagen etter plukket han l½ otting, og om kvelden stoppet han i
skogkanten og forsto at Karlstad hadde signal om fri adgang.
Han spiste seg mett på skikkelig setermat hos Gustava og
Martin.

@B2 = Torsdag, 17. august  med fint vær plukket han en otting
multe og var fornøyd med dette, han hadde i alt 36 kg.

I skogkanten om kvelden forsto han at Karlstad hadde besøk, men
ble vinket frem til hytta hvor Olav Rødsbakken "Røyskatten" var
kommet, og han hadde beskjed om at "Trygve Aamot" nå var
ettersøkt.

"Røyskatten" hadde holdt til i Rødsæteren i halvdekking etter
episoden med flyktningefølget som ble angitt på Rødsbakken 19.
juli og reddet. Han fikk der telefon fra Ingeborg Ertzaas
"Oline" som ville treffe ham i anledning ekstraarbeid i ferien.
Han skulle sykle mot Rena og hun mot Haugedalen, de møttes på
Brenna og hun fortalte at Hans A. Hansen hadde hørt av
fabrikkfolk at en fange hadde oppsnappet "Trygves" navn på en
lapp. "Røyskatten" syklet like godt direkte til Osen og Bekken,
gikk til Øverbekken seter for å varsle.

"Trygve Aamot" tok sakene ut av hytta og gjemte dem i skogen,
Gustava gråt og pakket inn litt niste som ble puttet i sekken.

"Røyskatten" måtte hjem samme kveld og hjalp med å bære ottinger
med bær ned til Bekken hvor Karlstad skulle ta dem med til Rena
og levere til Alfhild når han var ferdig med ferien. Ottingene
ble plassert under veibrua Veslebekken så lenge. De skulle
leveres med hilsen og beskjed om å melde mannen forsvunnet. Det
var en regel å melde fra snarest til politiet når en kunne regne
med at rømlingen var kommet langt nok unna, det var et
plusspoeng å vise forundring og indignasjon over å bli
etterlatt alene."Røyskatten" syklet sydover ved kl. 21tiden med
beskjed om å si fra til Nils Ulvevadet "Persen" på Fabros og
Harald Nysæther på Osnesset,

at "Trygve Aamot" går i dekning, det vil si flytter til celle
"Revhiet" i Raskiftet, og arbeider videre derfra.
Eksportsentralen i Oslo, "LilleRolf" sender ikke folk før han
får beskjed om gjenopptagelse etter ferien.

"Trygve Aamot" følte det som en befrielse at han nå kan begynne
et nytt liv i et "fritt Norge" og utenfor samfunn og arbeid med
alle de forpliktelser det fører med seg. Han regnet med at hans
kone var sterk nok og selvstendig nok til å klare sin nye
tilværelse alene.

Det var tross alt bedre å ha mannen sin "på skogen" enn i
fangeleir, så lenge det kunne gå. Hun delte skjebne med mange.
Han gikk opp til Øverbekken igjen, 5 km. i nattemørket, fant
sekken i skogen, det var måne bak skyene, ikke mørkt. Han mente
først å trekke sydover på østsiden av nordre Osa, men for å
komme til "Revhiet" måtte han passere Osnesset. Det var nok
bedre å ta vestsiden langs ryggen mellom Osa og Slemma. Han
gikk ned til Bekken igjen, sydover 6 km. til Nygård, vasset Osa
og la seg til å sove litt på bakken oppi lia, da var det akkurat
midnatt.

Samme dag hadde Grepo herjet i Osen, og at en eller annen som i
tillit til at karene var i skogen og vekk fra hjemmene,
antagelig kan ha nevnt Vanglibrødrene, Martin Svendsen og Per
Lilleholm som medarbeidere i opplæring av våpenbruk og at dette
foregikk i en hytte i Ekornåsen.

Videre ble arrestert brødrene Martin, Magne og Peder Sparby,
Otteus Nysted, Guren Dambuen i Slemdalen hadde slått på
Fjellslia seter og Nikolai Skoglund hjalp til, de ble hentet av
Grepo, utsatt for sterk tortur i Osen skole.

En tysk soldat, Friedrich Ernst Lübke, Armee Waffenschule på
Smestadmoen, Lillehammer skrev samme kveld i sin dagbok:

"Woche 34 Donnerstag 17/81944.

Morgens Fernsprecher vom Dienst bis 14.00 Nachmittags
Soldatenheim. 22.00 Alarm, 23.30 Abfart mit grossen
Kraftomnibusse in Richtung Hamar."

I løpet av natten var 60 tyske soldater på vei til Osen kalt hit
av Grepo og Germanske Waffen SS som også samlet en avdeling av
sine, skrapt sammen fra alle forlegninger.

Ved kl. 03tiden hadde "Trygve Aamot" sovet nok, det var kanskje
kjølig nok å sove på bar bakke uten noe å ha over seg.

