
@O1 = Nye skikkelige arbeidsoppgaver

Fredag 1. september 1944 kom "Nymoen " og "Holm" tilbake fra
Sverige hvor de i legasjonen i Stockholm hadde avtalt
leveranser av våpen, utstyr som klær, støvler, vindjakker,
luer, radioer og annet på grensen for innbæring av folk fra
områdene i Åmot og Elverum.

"Trygve Aamot" som hadde cellefolk samlet, fikk tilbud om å
hente uavbrutt fra enten en løe ved grensegaten eller i Martin
Bakkens hytte i Gråberget.

Han fikk ny pistol Hartfort nr. 559251, kaliber 7.65 og en
Philips pumpelykt som skaffet ganglys ved press av tommelfinger
mot en hevarm som driver en liten generator, ny sweetheart, en
sportsjakke og et par "kjängor", støvler med gummi rundt foten
og lærskaft.

Det ble avtalt at første henting av cellefolk fra Åmot kunne
skje i løpet av søndag kveld, 3. september eller påfølgende
natt i Gråberget. Og "Trygve Aamot" skyndte seg avgårde tilbake
til "Revhiet" med nyhetene. Han var fremme lørdag på morgenen.

Agnar Renolen var kommet til "Revehiet" ved hjelp av Ingar
Mæhlen "Perssønn", og han tenkte seg egentlig til Sverige.
Dette passet bra med at ekspedisjonen skulle hente varer i
Gråberget i løpet av søndag, Renolen ville få følge helt til
grensen ved Badstuknappen 70 km. unna, fordi den første tur
også måtte til løa der borte for å lære veien og
leveringsmåtene, stikkord og andre detaljer.

"Trygve Aamot" la opp en detaljert rute for ekspedisjonen og som
tillot bruk av sykkel 13 km. Sykkelen hadde "Trygve Aamot" fått
tildelt av "Holm" på siste turen, den skulle nå være plassert
på avtalt sted ved Graslandsetra og den kunne lette marsjen
litt ved at karene vekslet på å bruke den en kilometer og sette
igjen for følget og neste mann langs skogsbilveien som førte til
Ulvåbrua ved Trysilveien. Et firemannslag på en ekspedisjon
kunne vinne omkring 20 minutter med sykkelen, og den ble gjemt
500 meter nord for Trysilveien der ruta sneiet over Ulvåkjølen.

Turen ser slik ut: Fra "Revehiet" til Grasbergsetra = 6 km., til
Fuglebergsetra = 6 km., her var avtalt "sjekkpoint" om fri
adgang "Revhiet" eller ikke under en sten ved leet i skigarden,
til Graslandsetra = 8 km., skogsbilvei = 13 km., over Ulvåkjølen
til Ormåsen = 3 km., til Gråberget = 4 km., til Flisberget og
Brenna = 10 km., til Enberget = 2 km. og til Badstuknappen
grensen = 7 km. Turen tok 13 timer sydover uten pauser i lys og
mørke, nordover igjen med last cirka l½ døgn.

Ekspedisjonen startet søndag morgen ved 04.00tiden med fem mann:
Olav Bolstad "Gustav", Martin P. Vangli "Reinhardt Nysveen",
Dagfinn Vangli "Henning Pedersen", Sigmund Vangli "Sverre
Velten" og "Trygve Aamot". Agnar Renolen ble ikke med nå.

Turen var en generalprøve og opplæring for veilengder og
retninger, at Kallbrenna seter var farlig og måtte passeres
utenfor skigarden, at en bar på en hestegrime og et par hadde
hver sin korte fiskestang, sykkelen var på plass og rutinen med
en kilometer hver ble prøvet og var brukbar, at Ormkoia kunne
brukes som hvilested, at Brenna og Enberget var steder der
grensepatruljer av grepo og tyskere hadde rastekvarter, og i
Graaberget ned i lia mot bekkedalen bodde Syver Graabergsveen
"Trollmannen" og Johanne, som var kontakt til hytta der utstyr
skulle hentes i første omgang, etter hilsen fra "Per Holm", at
stiene ble brukt av folk som gikk til Badstuknappen på
svenskesiden for å kjøpe sukker og margarin hos Arthur Larsson,
at flyktningeloser fra Elverum brukte de samme stier for sine
flokker, at kurerer kom i motsatt retning, og at nasister på
jakt kunne være over alt, skogsfolk likeså.

Turen gikk som planlagt, og i Graaberget var en av
Elverumsfolkene påplass. Utstyret som skulle tas med hjem ble
pakket i sekkene, og gjemt i skogen, det ville være natt når
karene kom dit etter å ha prøvegjort turen til grensen. "Trygve
Aamot" var utstyrt fra før, men de fire andre fikk sine pistoler
og patroner, vindjakker, luer, "kjängor", kompass, pumpelykt og
litt medisinsaker. Det fantes en sweetheart også. Og en
prototype på ny kurersekk som "Trygve Aamot" byttet til seg for
prøvebæring hjem. Litt sukker og kaffe var med, hvetemjøl og
margarin, og et deilig lyst og lett brød som ble skåret opp og
fortært på stedet.

Elverumskaren ble med til grensen for å vise vei og farlige
steder samt løa i nærheten av grensegaten, og derfra gikk han
en annen vei til sitt.

Turen tilbake til Graaberget var en orienteringsmessig sett lett
affære, men møysommelig i nattemørket da det var svart måne
akkurat nå, det gikk med 6 7 timer. Sekkene ble funnet og de
var tunge, det var utstyr for minst 15 mann, og nå var det om å
gjøre å streve seg over Trysilveien før morgenen jaget folk ut
av sengevarmen.

Hjemkomst "Revhiet" sent mandag kveld. Der var Alf Bekkevold
"Gjermund Nymoen" kommet via "Perssønn" og han hadde sønnen
Magne som han ville ha bragt til Sverige.

Ny ekspedisjon ble planlagt med start et par dager etterpå, og
da skulle også Renolen bli med.

Start onsdag 6. september i det første morgenlyset: "Trygve
Aamot", "Gjermund Nymoen", "Gustav", Reinhard Nysveen" og de to
flyktningene som ble overlatt til seg selv på grensen i
kveldingen.

Turen gav et par nye kurersekker foruten vindjakker, luer og
"kjängor", kompass, lykter til 10 nye soldater, samt mere av
sukker, margarin, mjøl og "Falukorv". Og nå var lageret tømt,
men cellene og området var hyggelig beriket.

I cellene var det overbefolket, og det var en lettelse for de
gjenværende når ekspedisjoner tok vekk mannskap for noen dager
og netter. Problemet ble løst ved å engasjere flest mulig av
dem til rekognoseringer, kameltransporter, vedforsyning og
ordonansvirksomhet, instruksjon i lagene, noen bodde der bare
sporadisk slik som Per Vangli, Olav Mellem, Karsten Østhagen,
Oscar Ulvåen og "Trygve Aamot".

I "Revhiet" bodde egentlig Olav Bolstad, "Gustav", som sjef og
mannskapsforvalter, Oscar Ulvåen "Sagmesteren", han gjorde
nesten daglige og nattlige turer til Ulvåa for å lytte til nytt
og holde rede på når nasister var på fugle og elgjakt i trakten,
Alf Bekkevold "Gjermund Nymoen", M.P. Vangli "Reinhardt Nymoen",
Dagfinn Vangli "Henning Pedersen", Karsten Østhagen "I.
Rønningen" etter 15. september og Olav Rødsbakken "Røyskatten"
etter 29. september, "Trygve Aamot" bare en natt eller dag i
blant.

I "Ørneredet" bodde Nils Ulvevadet "Persen", Martin Svendsen,
Svend Buen, Polmar Vangli sporadisk, Sigmund Vangli "S.
Velten", Olaf Mellem sporadisk, Per Vangli "Fløteren" sporadisk
og Johan Johansen "Ole Lie".

Midt i september dro noen av karene til Elverumområdet for å
hjelpe litt til med bygging av celle i Hestberget som fikk
navnet "Gjestgiveriet" ved at karene der syntes
gjennomgangstrafikken av kurerer og kameler var økende og
uforsvarlig stor.

For å unngå gnissing, og fordi det var praktisk under
forskjellige oppdrag, bodde karene vekselvis i den ene og andre
av cellene.

Av og til kom besøk fra gruppen "Grebe" i Sollia Alvdalsfjellet
på tur til eller fra Sverige.

Hans Storhaug "Kyllingen" kom et par dager før "Trygve Aamot"
gjorde andre turen på innkalling til Elverum og de slo følge
til grensen.

Dobloug "Oskar Nymoen" var i "Revehiet" omkring 10. oktober og
tok med Martin Svendsen, Svend Buen og et par Vanglikarer til
Bløtkjølen i Trysil og hentet en del av våpenlager av flylast
etter operasjon"Goshawk" 23. september 1943.

Elgkjøtt og utstyr ble fraktet fra "Revehiet" til "Ørneredet" og
det var ellers livlig aktivitet på andre oppdrag, instruksjon
kom også igang igjen etterhvert som tiden tillot det og lagene
kunne samles i Osentraktene.

Området Åmot 24.12 var nå nesten ferdig utvidet og organisert.
Det manglet litt finpussing på enkelte fagområder og huller ble
fylt opp etter rassia og arrestasjoner. Utstyr av forskjellig i
bekledning og fottøy, radioer og pistoler og nå til slutt en
del Stengun, gav tillit til at ting var på gang og at våpen
trolig ville komme når det var aktuelt å ha dem på plass.

Birger Sæthre "Per Holm", forsyningssjef og stabsjef i
distriktsledelsen gikk offisielt til Sverige 9. september, han
siktet mot overføring til England.

Dette var et "aber" for områdene, han kunne ha vært aspiranten
til å overta som distriktssjef i dekkning etter at så å si hele
ledelsen forsvant 20. august.

Han ville ha muligheten til å forestå alle leveranser fra
Sverige til områdene slik han begynte sammen med Dobloug "Oskar
Nymoen" sist i august og som gav store resultater på et blunk.

Åmotområdet håpet på at "Oskar Nymoen" som nå fungerte som
distriktssjef, kunne slå seg til i ElverumÅmot traktene i en av
cellene for å ivareta organisasjonene og tilførsler av
leveranser og flylaster. Han holdt seg forøvrig en stor del av
sin tid i Elverums nye celle "Gjestgiveriet" da den ble tatt i
bruk, og der ville ny radiostasjon bli etablert. Men han hadde
vel også sine forpliktelser i gruppen "Grebe" som opererte med
flymottak og sabotasje mot jernbanen og andre mål, likesom et
overoppsyn med de nordre områder i dalen.

