
@O1 = Milorgledelse etableres 1941.

Militære motstandsgrupper vokste frem i 1940 og 1941 som
enkeltstående små avdelinger i byer og tettsteder og uten
nevneverdig forbindelse med hverandre, de var jo hemmelige der
de var.

Offiserer som fra begynnelsen var involvert, kom i søkelyset og
det ble sivile ledere som i det vesentlige kunne bygge og holde
de større eller mindre avdelinger intakt.

Våren 1941 ble "Det Militære Råd" etablert i Oslo med
oberstløytnant Ole Berg som en tilbaketrukken leder, professor
Johan Holst med kaptein Jacob Shive som daglig leder.

Etterhvert fremsto Sentralledelsen som et utøvende organ, SL.

November 1941 anerkjente Regjeringen i London "Det Militøre Råd"
og Milorg som ble lagt direkte under Forsvarets Overkommando, FO
i London.

Samtidig var Kompani Linge, NOR I. C 1, Norwegian Independent
Company nr. 1, kommet langt med oppsetninger, utdannelse og
trening, først i England, dernest i Skotland.

Sentralledelsen tok fatt på det møysommelige arbeide med å få
kontakt og samle alle enheter til distrikter, avsnitt og
områder.

På Østlandet var major Haneborg Hansen en forgrunnsfigur inntil
han ble arrestert i oktober 1941. Han hadde engasjert
o.r.sakfører Erling Riddervold, vernepliktig kaptein på
Lillehammer, som rakk å koordinere gruppene på Hedmarken og i
Gudbrandsdalen før han måtte gå i dekning i desember 1941 og ut
av landet først i 1942.

Elverumsmannen forstkandidat Diderich Cappelen Møystad tok på
eget initiativ kontakt med Haneborg Hansen sommeren 1941 og ble
henvist til Riddervold som også hadde i oppdrag å samle gruppene
i Østerdalen.

Riddervold oppsøkte D.C. Møystad høsten 1941 men ble avvist.

D.C. Møystad tok på egenhånd fatt på å samle seg en stab for et
distrikt i Østerdalen.

Siste dagen i april 1942 fikk D.C. Møystad signal om kontakt til
Sentralledelsen og i Oslo fikk han anledning til å se et utkast
til Direktiv nr. 1 til Distriktsjefen, og av dette lærte han de
nødvendige retningslinjer.

Avtale om kurerbragte direktiver fra SL til Elverum ble
forskuslet ved at adressaten dekkadressen ikke tidsnok var
engasjert og instruert. Kureren måtte ta sakene med tilbake til
Oslo midt i mai 1942, og forskjellige omstendigheter gjorde at
D.C. Møystad først fikk arbeidsdirektivene i november 1942.

