
@O1 = Bruene i Åmot kartlegging.

Bruer er som regel det første en ser på som mål i hindring av
fiendens fremkomst.

Dette var et arbeidsfelt som etterhvert fikk to sider.

Den ene: Sprengning for å hindre fienden i å komme frem eller
tilbake under en alliert invasjon.

Den andre: Hindre at fienden sprengte bruer under evakuering.

Det var kjent at Glombrua og Renabrua var underminert fra den
første verdenskrigen i 1914 1918, og ladningene skulle være
kontrollert i 1939.

Disse bruene ble heldigvis ikke sprengt i 1940 da norske
militære fant det uhensiktsmessig fordi tyskerne hadde veier
på begge sider av elvene.

Annar Hammeren, pionersjef Milorg på vegsektoren trodde ikke
særlig på at disse ladningene var effektive.

Samarbeidet med Trysil og Harald Løbak artet seg som
spionoppgaver og dette var direkte foranledning til at Milorg
målte opp bruene og fotograferte dem og lot svenskene få
opplysningene. Først ble de fotografert, men dette var ikke
nok, de måtte måles opp i detaljer også. Når så dette var gjort
hadde Milorg også hurtig og i god tid skaffet seg selv
grunnlaget for pioneroppgavenes brukartlegging.

Glombrua var av tyskerne påmalt gule markeringer som stemte med
det Milorg mente måtte være sprengningspunkter.

Hovda bru var sprengt 22. april 1940 og gjenoppbygget i kraftige
betongkonstruksjoner.

Renabrua, Osa bru ved Osfallet, Skynna bru og jernbanebruene
Hovda og over Glomma ved Steinvik stasjon var gamle stålbruer
og enkle og tegne opp.

"Trygve Aamot" var i mai 1942 på Steinvikbrua og festet
fiskestangen på en bjelke med snøre og markkrok hengende i
elva. Han fant en tid mellom togpasseringene.

Han hadde mange mål og ta og tellinger av antall loddrette og
skrå stendere.

Han oppdaget plutselig at det fantes tyskere i terrenget både på
østsiden og vestsiden men ikke på selve brua. Han fant det
fornuftig å samle sammen notater og meterstokk og konsentrere
seg en stund om fiskingen. Da det tok tid før tyskerne ville
flytte på seg, dro han hjem på sykkel for å gjenoppta jobben en
annen dag. Det viste seg senere at en russisk fange hadde hoppet
av toget og forsvunnet.

Alle tegninger måtte risses opp 4 ganger ekstra, det var ikke
kopieringsmuligheter den gang, ett eksemplar til Trysil og
svenskene, ett til Hammeren, ett til Thurmann "Breili", ett for
områdeledelsen, råstoffet beholdt "Trygve" selv.

Thurmann og Hammeren regnet fort ut at vanlig dynamitt som var
på lager ikke ville duge uten uforholdsmessige store ladninger
som ville by på problemer når det gjaldt så mange sprengpunkter.
Det ville bli en for langvarig jobb å få de plassert, og det
kunne en ikke regne med at raske aksjoner tillot. Det var bare
skytebomull som ville være aktuelt og det var bare en militær
sak som ikke kunne løses uten tyveri fra fienden.

Problemet ble løst senere når instruktørene / UKkarene kom med
opplæring i de nye ting, plastic / TNT, detonerende lunte
tidsblyanter og ny teknikk.

Noe senere ble flere sider avklart i samarbeid med de
overordnede ledd Distriktsledelsen, Sentralledelsen,
Forsvarsoverkommandoen med direktiver og konkrete
måloppgaver/objekter i henhold til dir. august 1943 om "Valg
og Mål".

Og før jul i 1943 var alle bruer meget beleilig påmalt gule
markeringerav en tysk størungstrupp.

Faksimile

Faksimile

