
@O1 = Kart erstatninger

Gode kart med nødvendige detaljer er et nødvendig hjelpemiddel
for bevegelser utenfor de steder en fra før av er lokalkjent.

Planlegging av reiser og oppdrag på fremmede steder uten hjelp
av folk med lokalkjennskap, gjør kartet til en hjelpsom
følgesvenn.

En kan sitte på tog og komme til Oslo uten kart, men skal en Døl
finne en gatedør f.eks. i utkanten, er Oslokartet godt å ha.

Under okkupasjonstiden med reiserestriksjoner, forbud mot
ferdsel i grensesonen og dødsstraff for å hjelpe folk ut av
landet, var kartet nødvendig for å finne usynlige veier og
sikrere fremkomstmåter. Likeså for stadfesting av møtesteder,
operasjoner og målobjekter.

Det var logisk som mottrekk mot illegal virksomhet at alt
kartverk ble inndratt, konfiskert og tatt ut av omsetning og
allemanns eie allerede i 1940.

Det alminnelige rektangelkartet M = 100 000 med 30 meters ekvd.
fantes hos noen og hver, men omfattet fra 30 x 40 km. omkring
ens eget hjemsted.

"Trygve Aamot" var orienteringsløper og turistforeningsformann
og hadde samlet kart av alle slag gjennom årene før krigen. Han
hadde opptil flere av alle kartblad innen Østlandet og ellers.

Etterhvert som Milorg vokste og oppgavene ble flere og
flyktningetrafikken ble intens og livsviktig, måtte flere kart
skaffes. I Elverumsområdet av Milorg ble Martin Bakkens
kontor/tegneavdeling brukt til produksjon av håndtegnede
gjengivelser av rektangelkart, lyskopiert på Ozalidpapir i
brunfarge. Kartene var: Søndre Osen, Elverum, Åmot, Hamar, Ytre
Rendal, Øvre Rendal, Storelvdal og Nordre Solør.

Renaområdet fikk noen av disse gjennom distriktsstaben 1943/44.
Tyskerne tok NGO i besittelse like etter at okkupasjonen tok
til, men da var allerede en vesentlig del av opplagene av kart
fjernet for illegalt formål, en del selvsagt tatt ut av landet.

Tyskerne oppfotograferte rektangelkart fra M = 100 000 til M =
50 000 med tysk bruksanvisning. Samme kartblader fikk en
utførelse som skytekart for Wehrmacht, og en med
bokstavinndelt rutenett for LuftWaffe.

Disse kartene fikk selvsagt ingen sivile adgang til å skaffe
seg, selv om det nok gikk ut noe illegalt fra de som arbeidet i
NGO.

De kart som finnes i distriktet er trykket så sent som i
1943/44, og kan kanskje skrive seg fra senere opplag, kansje
kan tyskerne før felttoget ha trykket opp nødvendige opplag av
kartmateriale. Men i 1943/44 var Milorg alt i gang med å få
tildelt engelske gridkart via Sverige og SL, med
rektangelkartets grunnlag og målestokk.

Gridinndelingen er et fint referansesysten: 1 grid = 1 km. = 1
cm. på kartet. En stedsangivelse kan gis helt nøyaktig med 6
sifre. 3 sifre lest fra vest mot øst som første del og 3 sifre
fra syd mot nord som andre del. For eksempel Osfallet
kraftstasjon på kart Åmot 26 C: Østover 450 nordover 848 = grid
450848. Siste siffer i hver halvpart er antall tiendeler av
griden, det vil si så mange hundremetere.

Slik kartreferanse fulgte alle instrukser om målobjekter, likeså
i koden for bestilling av flylaster, og tillot pilotene på
flyene å finne en aldri så bortgjemt plass langt inne i Norge.

Gridkartene var enten med rød grid på vanlig tynt kartpapir,
eller med blå grid på vannfast papir med en slags syntetisk
halvstiv og vannfast bakside som minner om strie eller gas.

I Sverige ble også rektangelkartene fotografert i svart/hvitt og
levert hit som et vanlig fotografi i riktig målestokk. Disse kom
i kurerlaster eller gjennom SL, og gjaldt helst i grensesonen og
var typiske for kurer og transportgrupper, aksjonsgrupper som
opererte fra Sverige itiden før gridkartene kom. De kart som
verserte på våre trakter var: Trysil, Femund, Ytre Rendal,
Engerdal, Søndre Osen, Nordre Solør, Åmot.

De engelske gridkart dekket hele SydNorge og kom inn i store
mengder. Derfor hadde distriktstab, områdestaber og lagførere
ved juletider og gjerne før, god dekning av kartmateriale i en
standard med ensartet bruksmulighet.

De kart som fantes i distriktet var:

@B2 = Rød grid:  Søndre Osen, Ytre Rendal, Trysil, Dovrefjell,
Kvikne, Nordre Solør og Aursunden.

@B2 = Blå grid:  Åmot, Storelvdal, Atnasjø, Rondvasshøgda,
Nordre Femund, Søndre Femund, Tynset, Engerdal, Ytre Rendal,
Øvre Rendal, Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Gausdal og
Søndre Fron.

Ved bruk av gridkartene var det nødvendig å vite at gridlinjene
svarte til riktig nordretning tillagt misvisning, slik at en
kunne legge kompasset på og få riktig kurs direkte.

