
@O1 = Pioneroppgavene Fagfolkene.

Utveksling av opplysninger av militær verdi for svenskene,
kodeord: "Albin" mot løfte om utstyr, radiomateriell og våpen,
samt propagandamateriell, var et inspirerende arbeidsfelt som
aktiviserte grupper og lag i området allerede i 1941 1942.
Løftene var kanskje ikke så realistiske, men halmstrå var
bedre enn ingenting.

Høsten 1941 og sommeren 1942 ble forskjellige bruer i Åmot
fotografert, målt opp og tegnet i detaljer med henblikk på
sprengning under en eventuelll tysk aksjon mot Sverige.

Hermed kom nødvendigheten av å organisere sprengningsgrupper med
kyndige dynamittfolk og tømmermenn til sperringsoppdrag.

I dette bilde lå også det primære for Milorgs opprinnelse, håpet
om en invasjon utenfra for å drive tyskerne ut av Norge.

Fløtningsinspektør Brede Thurmann "Breili" og alle hans folk
knyttet til vassdragene, var eksperter på utsprengning av fjell
og elveleier samt bygging av skådammer og hadde til rådighet
store lager av sprengstoff, boreutstyr, fløterbåter, dertil
reisemuligheter til arbeidsplassene.

Fløtingen hadde et stort antall båter lagret på Nesvangen om
vinteren, om våren ble de satt ut på forskjellige steder ved
elvene for de lagene som hadde til oppgave å holde sine
strekninger rene for tømmer på land.

Båtene var tilgjengelige for flyktningetransporten, likesom de
ble innlemmet i kommunikasjonsapparatet for Milorg. Når det ble
ferdig rensket og fløterne flyttet lenger sydover, ble antall
båter mindre, men noen ble holdt tilbake fra lagringen. Dette
sammen med en del private båter utgjorde tilstrekkelig
muligheter til å passere elvene etter behov.

Som supplement til fløtingens apparat kom vegbyggingens folk med
bas Annar Hammeren som var erfaren sprengningsbas fra de
forskjellige veianlegg, han var veivokter innimellom.

Han hadde også mannskaper som en kunne stole på og som kjente
alle veier og kunne sitt fag og egnede steder for sperringer.

Det var således god dekning og solid utstyr for hånden på
pionersiden av organisasjonen.

