
@O1 = Og så ble det celle for mange

Kvelden før i en av de grønne bussene skrev den tyske soldaten
Ernst Friedrich Lübke i sin dagbok:

"Freitag, 18/81944, Über Aamot Rena, Weiterfahrt 09.00. Aufsteig
nordre Osen vom vorgefundenen Camp Marchrichtung 16. 1930 Ende
der Action und Rückfahrt nach Rena übernachtung im Bus".

@B2 = Lørdag, 19. august 1944   Og denne dag skrev Lübke i
dagboken: "Sonnabend 19/81944. 06.30 Früstück Abfahrt über
Hamar Ankunft 15.25 Lillehammer"

Tidlig på formiddagen satt "Gustav" og "Trygve" ute og drøftet
hva arrestasjoner i alle hjørner av Åmot kunne føre til, om
hvem som kom unna tidsnok og kunne dukke opp i "Revhiet" og
"Ørneredet".

Det ingen av dem visste var at dagen før, mens Olav Rødsbakken
gikk skogleies hjemover til Rødsæteren fordi sykkelen hans
punkterte i Osdalen, støtte han på en tysk avdeling i nærheten
av Maalien seter og ble hektet. Fanget i følget oppdaget han
også Jacob Dieset og Oddvar Snerten, begge Milorgfolk. Turen
gikk til Ekornåsen ad lange omveier som Dieset klarte å få til
da han som eier av hytta der oppe skulle påvise denne.

"Røyskatten klarte hele dagen å spille dum og uvitende som en
som skulle lete etter kua som var borte for Ole H. Rødsæteren.
Han overvar torturen av Oddvar Snerten ved hytta hvor de hadde
hatt våpeninstruksjon flere ganger. Omsider hadde "Røyskatten"
overbevist tyskerne om at han var en uvitende stakkar som de
ikke hadde bruk for, og som ble jaget hjem etter at han hadde
bedt om å få pekt ut riktig retning, at han var redd for å gå
alene fordi han var mørkredd, og at de hadde heftet ham så
lenge at det ville bli mørkt før han rakk hjem.

Og samme dag hadde Johan Johansen, en ung gutt evakuert fra
Finmark, ordonans for Osengruppen, av Vanglikarene fått beskjed
om å treffe Per Lillholm og Kaare Bækkelund på avtalt møtested
vest for Slemma for å hente våpen som var gjemt i Halfaråsen
litt nord for Maalien seter.

På vei til møtestedet ble Johansen hektet av tyskere på veien
der han skulle over Slemma. Han var 16 år og fortalte at han
var gjetergutt og skulle se etter kuene i skogen, etter mange
språkvanskeligheter og spørsmål svarte han til slutt: "Dokker
kai'n spørre hai'n Sigurd Gammelstubuen", og dermed fikk han gå
og han var med på å fullføre oppdraget.

Utenfor i solbakken ved cella drøftet "Gustav" og "Trygve"
videre det de kunne trekke ut som et hovedbillede av
Grepoaksjonen, tyveriet i Samvirkelaget, rømming fra arresten,
og at våpen var med i historien. Dette var nok en uhyrlig sak
sett fra tysk og nasistisk side, og utgangspunktet var
sannsynligvis å nøste opp våpenbesittelse blant de rømtes
familie, venner, miljø og med de ringvirkninger dette ville ha.

Det var enda ikke noe som tydet på at fienden hadde spor til
Milorg som organisasjon, antagelig bare i form av smågrupper
som drev bandevirksomhet. At "Trygve Aamot" og et par
Vanglikarer og Nils Ulvevadet var etterspurt kunne også skrive
seg fra flyktningetrafikken.

For å finne ut dette var det klart at "Trygve Aamot" måtte dra
til Rena samme kveld for å treffe kontakter som nå burde vite
en del detaljer.

Så kom Oscar Ulvåen "Sagmesteren" til "Revhiet" fra bygda, han
fortalte at tyske busser var på Rena i natt, men at de var
reist sydover igjen om morgenen. Ellers var alt rolig i dag,
men det var til nå arrestert minst 20 25 mennesker, men han
hadde ikke navn på alle.

Under dette fikk karene høre fremmede lyder i lia ovenfor cella,
kommanderop, noe som tydet på svareord, enstavelsesord. Det
kunne ikke være noe annet enn tyskere som for frem i skogen med
så mye roping og spetakkel.

De tre fant fram sekker, sweethearter, våpen og alt som trengtes
forevakuering og lukket døren, heldigvis var det ikke fyrt på
ovnen, de slo seg til et stykke ovenfor cella og fulgte med i
ropingen som nærmet seg. Retningen virket til å treffe litt
vest for cella, og da spetakkelet nærmet seg, og rop og svar
kunne tydes, ble det klart at det var et taksasjonslag som gikk
en bestemt linje i sydvest retning og som passerte cella 50
meter unna.

Det var Landskogtakseringen ved forstkandidat Juel som var ute
med sitt mannskap. Og det var samme laget som grensepolitiet og
hirden støtte på øst for Rødsbakken for akkurat en måned siden
da aksjonen ble igangsatt for å knipe flyktningefølget som
"Røyskatten" fulgte og som ble sett og angitt av en nasist på
Rød.

Taksasjonslaget var 5 6 mann, en kompassfører med 100 meter
langt snøre/måleband hengende etter seg og som passet retning
for takstlinjen. Mannen bak målebåndet passet på når 100 mtr.
var gått og ropte fremover: "Strekk og sett", og han måtte rope
høyt. Fløymennene hadde et belte på hver side, vurderte trær,
høyde, og brysthøydediameter og andre skogbunnsdata og de
ropte tall og kodenavn til fløyholderen som skulle bekrefte
høyt og tydelig og som stakk opplysningene som prikker på sitt
skjema. Det var en underholdende forestilling å følge et slikt
lag.

"Trygve Aamot" visste at neste takstlinje som skulle gå oppover
igjen ville komme en eller flere kilometer østenfor. Det var i
løpet av akkurat en måned siden 19. juli skjedd en forflytning
på cirka 15 km. fra vest mot øst. Hvor takstlinjene begynte i
nord og sluttet i syd visste folk ingenting om.

På ettermiddagen lørdag dro "Trygve Aamot" til Rena på slik tid
at det ville være mørkt i Ulvåa og videre.

Han gikk de 25 km. på bena til bruene over Rena og Glomma hvor
han ventet til folk som syklet over kunne passere uten å bli
kontrollert, kom seg over, gikk jordene sydover og opp til
baksiden av Renolens hus, banket på østvinduet til sitt
tidligere kontor og fikk varslet Ingeborg Ertzaas "Oline".

Fikk alle nyheter, det var rolig nå, gav henne beskjed om å be
Sven Sjølie "Olavsen" finne frem sweetheart og pistol som var
gravet ned i flisa under huggestabben i vedskålen slik at hun
hadde dette når han kom igjen søndag kveld. Likeså bringe
sykkelen over elvene og sette den i skibakken.

Han gikk til Åsbygda og fikk husrom hos Ola O. Thingstad
"Komponisten" og Jenny hvor det også ble et skikkelig mål mat.

@B2 = Søndag, 20. august 1944   Møte med nestsjefen i området
Hågen Skramstad "Heidi Skavern" om stillingen, utvekslet
nyheter og la opp signalsystem og avtaler for senere besøk og
møter. Organisasjonsarbeide burde nå bero, men det ville bli
aktivt i cellene hvor mange mann nå ville bli samlet.

Han dro ned til Rugsvegrenda på nordsiden av Åsbygda og fikk
kontakt med sin onkel som hadde nødproviant liggende. Fikk tatt
ut litt klær for vinteren, lysestumper, kompass, kart,
skrivesaker, Finlandslue og en buserull, votter og litt
pemikan.

Gikk i kveldsmørket ned til Prestegårdsjordene og sydover til
Renolens hus igjen, varslet Ingeborg Ertzaas og fikk pakke med
pistol og sweetheart radio og beskjed om at sykkelen var på
plass i skibakken, videre hadde hun brev fra Alfhild skrevet i
dag etter at hun var kommet hjem fra ferieturen i Mesnalien.

Han kom seg over bruene, fant sykkelen og opplevde gleden over
hvilket fint redskap en sykkel er som bragte sin mann så raskt
frem.

Kommet til den gamle ljørkoia på Nybergsteigen i Ulvådalen tok
han en pause, fant frem lysestump og brevet fra Alfhild og fikk
vite at hun nå var gravid. For ikke å utsette henne for
vanskeligheter om han bleoverrumplet, brente han brevet og
rotet asken ned i ljorerestene.

Han tok frem pistolen og ladde den, og nå følte han seg på lik
linje med UKkarene Dobloug "Oskar Nymoen" og Gunleiksrud "Leif
Jensen" og steg noen hakk i egen aktelse.

Pistolen stammet fra en branntomt på Rena, den manglet
trebeslagene på skjeftet, og de hadde han selv spikket til og
fått på plass, den var av 7.65 kaliber og fortsatt i brukbar
stand.

Så tok han fatt på den møysommelige snirklede nattevandring over
myrkjøler, bjørkekratt, over grøfter og bekkefar og opp de
bratte heng i stor og tett granskog og klarte å finne cella i
morgenlyset.

@B2 = Mandag, 21. august 1944   Tre av Vanglikarene var kommet
til "Revhiet" for å melde at "Ørneredet" hadde ti mann: Martin
P. Vangli, Dagfinn, Sigmund, Polmar og Per Vangli, Olaf Mellem,
Svend Buen, Martin Svendsen, Johan Johansen og Nils Ulvevadet.

Den dyktige instruktøren Per Lilleholm hadde ved en
misforståelse gått til Sverige.

På grunn av plassmangel i "Ørneredet" passet det at de tre
Martin, Dagfinn og Sigmund Vangli slo seg til i "Revehiet".
Karene var alle enige om at foreløbig var det best å la all
virksomhet i området ligge rolig, og i stedet konsentrere seg
om vinterforberedelser og ellers innrette seg i cellelivet så
godt det lot seg gjøre.

Vanglikarene skjøt en elg, skaffet ottinger og salt fra Osen, la
ned passe kjøttstykker godt saltet og la opp et vinterlager for
begge cellene, noe i kjelleren i bakken ovenfor cella og noe
ved "Ørneredet".

Ingar Mæhlen "Perssønn" kom på besøk og fikk med fint kjøtt
hjem, til og med fant Alfhild Norberg en pakke på trappa om
morgenen.

Vedforsyning ble lagt opp ved begge celler, skogen var rik på
ved, særlig ved "Revhiet" der det nesten var urskog over alt.
Oscar Ulvåen "Sagmesteren" bodde nå mer i cella, men gjorde
daglige turer i bygda for å vise seg frem og for å snappe opp
nyheter og rykter. Han kom en dag med nyheten om at en
radiostasjon og telegrafist var tatt i Elverum og at en hel del
folk var rømt til Sverige.

Dette fikk "Trygve Aamot" til å dra til bygds igjen i all hast
og Harald Bjøraanesset "Bjørnen" visste da at en radiostasjon
og telegrafist var tatt, så måtte alle de rømte 6 8 personer
tilhøre kretsen omkring denne. Uten av "Trygve Aamot" kjente de
sivile navnene på distriktsledelsen og staben, forsto han at
områdene nå sto uten felles ledelse. Det var rimelig å tro at
UKkarene nå ville melde seg i områdene, og han dro til
"Revhiet" og innrettet alt på at han ville holde seg vekk en
tid i Åsbygda hos "Heidi Skavern" og "Komponisten" for å få
klarhet i situasjonen i Elverum.

Mens "Trygve Aamot" var borte kom Olav Rødsbakken "Røyskatten"
på besøk, sammen med Ingar Mæhlen "Perssønn", og førstnevnte
forberedte karene på at han med det første ville vekk fra sin
halvdekkning og flytte til cella.

Olav Bolstad "Gustav" som var cellesjef, lyttet regelmessig på
sin sweetheart og samlet seg storpolitisk kunnskap som han
videreførte til de andre. "Ørneredet" hadde også sin radio.

Under oppholdet hos "Komponisten" laget "Trygve Aamot" og
nestsjefen "Heidi Skavern" møter med gruppesjefene og
fagsjefene for å holde apparatet intakt etter den rolighet som
rassia og Grepoaksjoner måtte ha til følge.

Pionersjefen for området og Distrikt 24 Brede Thurmann "Breili"
var i en slags halvdekkning etter skredet i Elverum. Han holdt
til i utkantene på reiser for å inspisere fløterkoier, anlegg
av skådammer, opprenskning i elveleiet Rena/Glomma,
høstoppsamling av båter og anleggsredskap, planlegging av
vinterarbeider og alt slikt som kunne holde ham vekk fra
kontoret på Rena."Trygve Aamot fikk omsider truffet ham og det
viste seg at han var mer informert om distriktsledelsens
personer enn områdesjefen i Åmot var. Distriktssjefen var ikke
bare "Fjell", men forstkandidat Diderik Cappelen Møystad,
hvilket ikke betydde noe som helst for ham. Det som var av
betydning var at ingen av distriktsledelsen lenger var i
landet, og områdets fagsjefer sto der uten kontakter oppover.
Det var blitt et tomrom som satte området tilbake til tiden før
senhøsten i 1942.

Spørsmålet var nå om distriktsledelsen kunne operere fra Sverige
eller om noen av dem kom tilbake og styrte fra et dekkningssted
i Norge.

Det første svar på slikt ville bare bli gitt når kontakt ble
oppnådd med UKkarene som hadde lang erfaring i samarbeid med
norsk legasjon i Stockholm.

Områdets meldeplass for UKkarene var hos "Komponisten" og
ventetiden der ble kombinert med nyttig møtevirksomhet og til
og med litt instruksjon.

Distriktsledelsen og direktivene ba områdene å etablere celler
og hindre at mannskaper gikk ut av landet. Hvorfor hadde ikke
ledelsen innrettet seg på samme måte.

@B2 = Tirsdag, 29. august 1944   kom Oddvar Dobloug "Oskar
Nymoen" til Sletta med personbil. Han holder nå til i
Sørskogbygda sammen med Birger Sæthre, stabsjef D 24, og det
var tydelig at UKkarene hadde i oppdrag å erstatte Dledelsen og
holde områdene intakt. Han fikk rapport om cellenes bemanning
her i Åmotområdet, og kunne tilby tilførsler av utstyr og våpen
fra Sverige, og antydet at mannskapet i cellene ville få nok å
gjøre med å bære utstyr over grensen.

Han hadde også ønske om at "Trygve Aamot" tar en tur til
Sørskogbygda til møte med "Jonas" som er gruppesjef og for
tiden hovedkvarter for "Oscar Nymoen". Det ble avtalt at
"Trygve Aamot" møter "Jonas" på Renosdammen torsdag 31. august
kl. 10.00 og hvor det er koie. Så dro UKkaren tilbake med
bilen.

"Trygve Aamot syklet i nattemørket og møtte til avtalt tid ved
koia på Renosdammen. Han banket på koiedøra, gikk inn og hilste
for første gang på "Jonas". Denne svarte med en overhaling om at
det var uforsvarlig å buse slik rett inn i en koie, det kunne
være grepopatrulje der eller tyskere som patruljerte grensen
regelmessig. "Trygve Aamot" måtte lære seg å sondere litt på
slike steder.

Han ble med hjem til "Jonas" som hadde planer om å bygge celle
og ønsket å vite hvorledes dette var lagt opp i Åmot, ellers
ønsket han samarbeid med Åmot fordi han inntil videre er satt
inn som avsnittsjef.

"Trygve Aamot" skulle vente til Birger Sæthre "Per Holm" og
Dobloug "Oskar Nymoen" kommer tilbake fra Sverige hvor de er
for å legge opp forsyningsruter over grensen.

"Jonas" hette Einar Gundersrud, var gruppesjef i Sørskogbygda og
hadde flyktningerute og bodde på Rud.

